Tid

Dette med tid er en viktig faktor på en reise, ikke bare i India, men i verden generelt. Da jeg var ung var jeg ofte både fire, fem og seks måneder på reise. Sammenhengende. Veldig mange positive ting ved å være på tur så lenge.

Tid til å bli på hvert sted så lenge jeg ønsket, og virkelig bli kjent med stedet og folkene. Jeg behøvde aldri å bekymre meg over hvor lang tid det tok for å komme til et sted jeg ønsket å besøke, og jeg kunne gjerne bli to uker i samme landsby bare for å vente på en festival jeg aldri visste om før jeg kom dit.
Slike ting har jeg sjeldent tid til nå.

Men det er faktisk et par negative ting også ved å være på reise i over en måned.

Jeg husker veldig godt de fire langturene jeg har hatt i India. Dette er mer enn 15 år siden men dengang var jeg i India både to og tre måneder av gangen. Og hver eneste gang, ble jeg så ufattelig lei India at jeg aldri trodde jeg skulle sette mine bein i dette landet igjen.

Jeg var lei maten, alle folkene, lydene, luktene, kuene… ja, alt.

Selv om jeg ofte både er tre og fire uker på reise nå for tiden, så er jeg aldri borte mer enn maks fem uker fra familien min. Dermed rekker jeg ikke å bli lei.

Faktisk kan jeg med hånda på hjertet si at hver gang jeg har reist fra India de siste 10 årene, så har jeg gledet meg til neste India tur.

Årsaken er at de siste ti årene har jeg, med et unntak, kun vært i landet tre uker av gangen.

En annen faktor, som kanskje er viktigere i alle fall for meg som skal leve av å reise verden rundt, er selvsagt denne hungeren etter å se mer. Ta flere bilder, stå opp før sola og virkelig gidde å gå det ekstra skrittet i forsøk på å få de gode bildene.

For det også husker jeg veldig godt fra min tid som backpacker (omstreifende ryggsekkturist). Etter en viss tid på farten, ble jeg mett på inntrykk. Jeg klarte ikke å fordøye mer, og jeg ble mer interessert i å finne et behagelig sted å bo, hvor det var god mat og andre backpackere (gjerne av det motsatte kjønn…).

      Foto har alltid vært min hobby, da som nå. Klart, nå lever jeg av det, men jeg var temmelig ivrig da jeg reiste rundt jorden på 80 –og 90-tallet også. Men den iveren druknet etter hvert i kjølevannet av min dalende interesse for stedene jeg besøkte.

Jeg klarte ikke å se motivene lengre, jeg ville sove lenge om morgenen og jeg synes alt var kjedelig (jeg burde selvsagt reist hjem, men jeg kom inn i en slags rytme, som gjorde at jeg hadde litt trøbbel med å snu nesa hjemover).

For det er et faktum, i alle fall er jeg av den oppfatningen; Skal du ta gode bilder må du ha entusiasme.
 
      I dag tidlig opplevde jeg i alle fall entusiasme. Ikke bare fra min side, men også fra en drøss indiere.
Å holde seg i form er for de fleste av oss nordmenn forbundet med trivsel og god helse. I India er dette litt mer varierende. Men nå har det dukket opp en ny trend bland landets middelklasse – trening som kan kurere blant annet kreft!

Og i dag tidlig studerte jeg disse ”frelste” mennene, og noen kvinner, i det de utførte sine øvelser ved Brahmaputras bredder. Fantastisk! Her har vi øvelser som kurerer både det ene og det andre, og folk går mann av huse for å bli frisk og full av energi.

Og for noen øvelser de driver med, og selvsagt står det en luring bak denne nye trenden.

Jeg lover å komme tilbake til dette i Vi Menn med utfyllende informasjon om hvordan bli frisk fra både det ene og det andre. Og selvsagt skal jeg gi dere noen bilder som forteller hvordan disse øvelsene skal utføres.

Forbred dere på å trimme lattermuskelene!!

I mellomtiden kommer en liten smakebit under:
Øvelse en: Lukt på gresset… spenn armene… rumpa i været… og slipp en promp!

Jo da, det er litt kjølig om morningene. Her sitter en gjeng lastebilsjåfører og varmer fingrene mens de venter på at Highway Dhaba skal åpne så de kan få seg frokost.