onsdag 14. september 2011

Slutten i sikte

I går kveld kom to elgkuer og en elgokse på besøk i campen vår. De kom rundt klokken åtte... og ble hele natten. De vadet rundt i vannet og var på det nærmeste bare fire - fem meter fra teltet vårt.

Ikke nok med det. Rundt klokken tre våknet vi av et voldsomt brøl. Bjørn! Selvsagt ingen fare, men når vi ligger der i svarte natten og hører et slikt brøl, så blir pulsen litt høyere. Ikke minst når vi også vet at en parkvokter ble drept av grizzlybjørn i dette området for to år siden.

Nå nærmer slutten på dette villmarkseventyret seg. Jeg må innrømme at jeg forstår litt hvorfor Lars Monsen ble så hekta på dette livet. Vi har selvsagt ikke gjort noe som engang er i nærheten av hva han har gjort, men likevel har vi fått en liten smak på dette livet. Og det er et bekymringsløst, spennende, utfordrende og ganske herlig liv!

Men vi er fornøyde med vår innsats. Om noen dager er vi tilbake i sivilisasjonen, men dette blir siste innlegget, i og med at min bærbare PC skriker etter en strømkontakt.

Jeg kommer tilbake igjen i oktober. Da setter jeg kursen mot Texas!

Her et bilde fra gårdsdagens camp.


tirsdag 13. september 2011

I dyreparken


12. 09. 11

Av frykt for å høres ut som en overivrig amerikaner, skal jeg spare litt på superlativene. Men bare litt. For i dag har vi hatt en fantastisk, herlig dag!

Det begynte med soloppgang over Cariboo Mountains, mens vi spiste frokost. Så padlet vi rett på en elgku med kalv. Og vi dro helt opp på siden av dem. De var litt redde i starten, men så bare ignorerte de oss.

Deretter kom vi på nok ei elgku. Denne gang sammen med en ung okse. Her også var det nesten som å være i dyreparken i Kristiansand.

Ved ett tiden fant vi en lang sandstrand, hvor vi fyrte opp primusen og lagde lunsj. Mens det oppkokte vannet stod og godgjorde seg i pakkene med frysetørket mat, la vi oss ned i den varme sanden og tittet opp i himmelen.

Ti minutter senere satt vi oss opp, og oppdaget brått at bare 30 – 40 meter unna vadet en svær grizzlybjørn gjennom vannet. Den hadde ikke fått øye på oss inntil da. Men så fikk vi brått blikkontakt, og i et halvt sekund kikket den på oss med et utrykk som sa: - Skal jeg angripe eller stikke?

Det var i alle fall slik vi følte det. Den valgte det siste, og med store byks fosset den gjennom vannet og inn i den dype skogen.

På bildet under er Roy og Roger på matjakt. De har snakket lenge om elgstek til middag, men da de kom nærme denne ”vesle” elgkua, husket de plutselig på at fisk er sunnere enn kjøtt.

Dermed ble det fisk til middag… i dag igjen.



mandag 12. september 2011

En hard dag


11. 09. 11

Værforandring i dag. Sola forsvant ikke, men det kom kraftig vind fra vest. Dermed ble det padling i sterk motvind. Vi dro av gårde klokka halv ni og først klokken halv seks stoppet vi.

Og vi har ikke tilbakelagt mer enn rundt 2, 4 mil.

Tungt å padle i motvind, for det blir jo bølger også. Men det var jo aldri noe problem, og straks vi kom frem til Una Lake, så var vind og bølger glemt. Dette er den flotteste campen vi har hatt så langt.

Rundt oss er masse vilt, og akkurat nå står en elgku med kalv og gresser et par hundre meter unna oss. Rett under en kraftig fullmåne.

Fantastisk!
Her fra starten på dagen i dag. To cariboo (tror det skrives slik), stod ved elvemunningen og hilste oss. Dette er vel bare brødrene til våre reinsdyr, men flotte er de likevel.

søndag 11. september 2011

En het tur


10. 09. 11

Fin været gir seg ikke. Knall blå himmel og nesten trope temperaturer. Vi sitter i båtene i bare shorts og svetter. Men straks vi blir for varme, er det bare å padle inn til land og stupe uti vannet.

Og vannet er nesten gjennomsiktig. 40 – 50 meter sikt. Krystallklart… og litt kjølig. 12 grader.

I dag entret vi Isaac River. Litt mer moro, i og med at det er litt styrk her.

lørdag 10. september 2011

Fortsatt i villmarka


09. 09. 11

Litt vanskelig å få kontakt med satellittene til tider. Vi er jo omringet av tykk skog og høye fjell, og denne satellitt kommunikasjonen er veldig sær. Den må ha klart signal, uten å bli forstyrret av trær og fjell.

Dagen i dag har vært full av blå himmel og sol. Vi har padlet, fisket, padlet og fisket. Spist lunsj ved elvebredden og undret oss om været hjemme er bra eller dårlig.



Og det var det. Foreløpig har vi ikke møtt bjørn eller elg på denne padleturen, men vi håper det kommer (men helst ikke i campen om natta…!).
... og selvsagt, forrige innlegg var den 08. 09. 11... ikke i november. Da er jeg et annet sted...


torsdag 8. september 2011

Blir neppe bedre enn dette


08. 11. 11

Endelig er vi ute med kanoen. Og vi er heldige med været. Knall blå himmel og i går var det hele 28 grader i skyggen.

Roger dro opp to store ørreter i går, så middagen var nystekt ørret under en nesten full måne, mens ulvene hylte i bakgrunnen.

Det blir vel neppe bedre enn dette?

Vi har med oss en Ally kano fra Norge. Denne er helt suveren til dette bruket, i og med den både er lett å bære og ligger veldig stødig i vannet. Men fordi jeg ønsker litt bilder av både kano og natur + at vi har mye bagasje med oss, har jeg i tilegg leid en kajakk, som jeg padler.

Settingen er perfekt. Tre kamerater på tur i den kanadiske villmarka, fantastisk vær, mye fisk og mange dager til rådighet.

onsdag 7. september 2011

Bjørneland


06. 09. 10

Siden vi kom har vi sett bjørn nesten hver eneste dag. Noen dager har vi sett både tre og fire. Det som er litt småskummelt, er at de ikke virker særlig redd for oss. I går møtte vi en svær svartbjørn. Den var ikke mer enn rundt 15 meter fra oss. Men når vi klappet i hendene og ropte, så bare tittet litt på oss, før den fortsatte med sitt.

Jeg har møtt bjørner mange ganger på turene mine, men i de fleste tilfelle så stikker de av straks jeg synger en strofe eller klapper i hendene. Men ikke her. Mulig de er så vant med mennesker, at de ikke bryr seg.



Uansett så har vi med oss pepper spray hele tiden. Håper de flaskene der virker? Hvis ikke så fikk jeg engang høre et glimrende triks, hvis jeg skulle bli angrepet av bjørn:

- Det hjelper ikke å skrike eller slå, for det er bjørnen vant med når den tar andre dyr, fortelte en indianer meg engang.

- Men hvis du griper tak i tunga dens, så vil du gjøre noe ingen andre dyr noensinne har gjort mot den før. Da vil den slippe!

Sikkert et godt tips… men jeg håper jeg slipper å prøve det. For hvis jeg er så nærme at jeg kan gripe tak i tunga til bamsen… Mmm, nei, ikke bra!




I dag kom Roy Karlsøen og møtte oss. Han kom rett fra New York, hvor han har deltatt i VM for brann -og politifolk (han er jo brannmann). Dette er et gigantisk arrangement, med en rekke øvelser.

Roy er en gammel bryter, og deltok naturlig nok i nettopp bryting. Og den gamle kroken har fortatt litt krutt i armene, for han fikk faktisk sølv i vektklassen – 70 kilo!

Gratulerer!



- Rett fra New Yorks heseblesende gater til villmarken i Canada på et døgn er fantastisk, innrømmer han. Og akkurat nå står han og Roger med hver sin fiskestang og prøver lykken, mens en coyote uler i det fjerne.

Herlig!

I morgen setter vi ut i villmarken med kano.  

mandag 5. september 2011

Hagensborg


05. 09. 11

Hagensborg er et snodig, lite sted. Hadde egentlig ventet en liten by, eller i alle fall en landsby. Men møtte i stede en stripe asfalt med noen hus ved siden av. Ikke spesielt sjarmerende, ikke akkurat koselig, men veldig norsk.



Nesten som å være i et lite tettsted på vestlandet. Høye fjell, dype fjorder og veldig hyggelige innbyggere. Og i butikken fikk vi kjøpt geitost!

Byen er selvsagt oppkalt etter en nordmann, en av mange nybyggere som kom hit for over 100 år siden. Det var også derfor jeg var her, for å grave i litt norsk historie. Og jeg fant mye. Her var jo også Thor Heyerdahl for mange år siden.

Mer om dette kan du lese på trykk etter hvert.

"To kjekke menn på tur"

I går og i dag har vi reist gjennom et fantastisk landskap. Særlig var stedet vi sov i natt spesiellt fint. En liten landsby langs Highway 20, som heter Tatla Lake. Store skoger og fjell i bakgrunnen (se bildet under).


Roger og jeg traff også en eldre kar her, som ikke akkurat var fåmælt. Han snakket både på innover -og utover pust. Vi fikk knapt lagt inn et eneste ord. Men gubben hadde mange historier å fortelle. Om gamle dager, om indianere, bjørner og ulver.

Bare tanken på å være en av de første nybyggerne her, er egentlig ganske skremmende. Ikke på grunn av rovdyr, men fordi det må ha vært et mareritt å rydde land, bygge hus, dyrke marka og ikke minst slåss mot vinteren.

Og nettopp her kommer det interessante inn: De første utenforstående som kom hit var nordmenn. Hardbarkede folk, som seilte over havet og tok seg inn i disse enorme skogene for å leve et bedre liv enn hjemme i Norge.

I morgen skal vi møte en kar ved navn Peter Solhjell. Han er født og oppvokst i disse fjellene, men hans foreldre var norske. Han har masse informasjon om nordmenn som flyttet til Canada for over 100 år siden.

Og helt til slutt: Takk Tina for kommentaren din. "To kjekke menn på tur". Det er jo selvsagt ingen overdrivelse fra din side, men vi liker likevel, i all beskjedenhet, å høre nettopp slike ord.

Så ofte vi kan!!

søndag 4. september 2011

Lange, herlige dager


03. 09. 11

Skog, skog og atter skog. Dagene er lange, og vi gjør vel ikke så mye annet enn å nyte villmarka.
Her et bilde fra et av gårsdagens fiskeforsøk. Jeg nyter skogen, mens Roger forsøker å fiske.
- Masse fisk her, men de biter ikke på mine sluker, klager han. Han har fått noe fisk, men mangler fortsatt en svær, feit ørret.

Men den kommer vel...?

lørdag 3. september 2011

In the villmarka

Litt trøbbel med satelitt greia. Sliter med å få signal. Men her er noen linjer:

Vi er i, ja nettopp, villmarka. Enormt og flott, men det regner så mye her at Bergen fremstår som en by i Sahara (vel, ok litt overdrivelse). Uansett, det spiller ingen rolle. Vi nyter livet.


Forstår at British Columbia er populært hos mange nordmenn. Føler til tider at jeg er midt i Østerdalen - vel, med unntak av all bjørnen da. Vi har sett bjørn nesten hver dag. Men i går ødela denne satelitt greia mellom meg og en bjørn.

Jeg fingret med satelitt greie mens en svartbjørn passerte rett bak ryggen min. Jeg hadde kamera klart, men det hjelper lite når jeg har hodet ned i PC'en og er helt fokusert på noe annet enn villmarken rundt meg. Men Roger så bjørnen (billig trøst for en fotograf).

Nå skal vi over noen fjell, vandre i tykk skog og håpe på noen gløtter i det tykke skylaget. Så skal vi til en liten by langt avgårde, hvor mange nordmenn emigrerte til for noen generasjoner siden. Her har jeg fått tak i en "norsk" historiker, som har vokst opp der. Han har mye å fortelle om nordmenn og deres opplevelser som innvandrere.

Ingen bilde i dag, men det kommer vel i morgen...

torsdag 1. september 2011

Endelig i villmarka

31. 08. 11

Først i dag føler jeg at reisen i Canada har begynt. Frem til har det vært mye kjøring for å komme litt lengre nord og inn i villmarka.


Akkurat nå sitter vi ved en liten innsjø omringet av dype skoger og høye fjell. Det er jo nettopp dette British Columbia dreier seg om – villmark. Vi har med en Ally kano, og i kveld skal vi utpå vannet for å fiske.


Mye mygg fortsatt, selv om temperaturen synker til nærmere null om nettene. Men etter en natt i sumpene i Guyana for noen uker siden, så er jeg egentlig kurert mot mygg og myggstikk. For det kan vel aldri bli verre enn det var den natten…

Her et bilde fra dagen i dag, hvor vi kjører gjennom skogen på en smal grusvei.