fredag 26. oktober 2012

Siste fra Kina

26. 10. 12
Disse bøffelkampene er på en måte veldig spennende. Men samtidig er det litt plagsomt.

I Kina, i alle fall i Guizhou provinsen, virker det som om du ikke er kar, hvis du bor på landsbygda og ikke røyker.
Derfor røyker så å si samtlige menn, som overværer disse bøffel kampene. Jeg står jo midt oppi det hele, og får røyk blåst i ansiktet hele tiden. Etter fem – seks timer, har jeg sikkert fått i meg en ti-pakning.

              De to første dagene var ikke så spennende. Men i går, da de største «gutta» var utpå, skjedde det litt av hvert.

Jeg har skrevet om dette i Vi Menn tidligere, så det kommer ingen reportasje om bøffelkamper i Vi Menn denne gang. Men mye av det andre jeg har gjort på denne reisen kommer på trykk etter hvert.
Skal, som vanlig, prøve å si i fra når de enkelte reportasjene står på trykk. Men, som vanlig, det hender jeg glemmer…

Kom forresten på at reportasjen om sjamanen i Amazonas (som jeg lagde i juli i år i Peru), kommer på trykk i Vi Menn nr. 45.

Husket i alle fall den…

Det var siste innlegg for denne gang. Mulig det blir en reise til før jul, men det kommer jeg tilbake til.
I mellomtiden, her er fire bøffelbilder:





onsdag 24. oktober 2012

Bøfler

24. 10. 12

Har dessverre hatt litt trøbbel med denne satellitt kommunikasjonen min. Derfor kommer dette innlegget først i dag…

I går, i dag og i morgen, har vi og skal vi overvære bøffelkamper. Jeg var med på dette sist jeg var i Kina, og det en ganske annerledes opplevelse. Disse store beistene gyver løs på hverandre, mens den mannlige delen av publikum (rundt 98 %), kappes om å stå nærmest mulig kampen.

Er på vei til bøflene i skrivende stund, og i dag er det de mellomstore som skal kjempe om ære og penger. I morgen er derimot den viktigste dagen. Da skal de tyngste, største og mest rutinerte bøflene kjempe om penger og masse ære. Eieren av den sterkeste oksen i tyngste klassen, mottar faktisk hele 10 000 Yuan (ca. 10 000 kr.).

Mer om dette etter hvert. I mellomtiden legger jeg ut et par bilder fra mitt forrige møte med disse bøflene, samt et bilde av en blind bøffelbonde på kveldstur med bøffelen sin (og det tok jeg for et par dager siden... 6400 ISO og blits).




 

lørdag 20. oktober 2012

Litt trøbbel

20. 10. 12

                  Når jeg er på reise er jeg selvsagt avhengig av andre. I gamle dager, da jeg reiste rundt med sekk på ryggen og flere måneder til rådighet, leide jeg nesten aldri sjåfører eller lokalkjente hjelpere. Men da var jeg heller ikke på jobb. Jeg var ute for å oppleve verden, se meg rundt, ha det gøy osv.

Nå derimot, har jeg det like gøy som i «gamle dager», men jeg skal ta bilder, finne historier og ikke minst bevege meg inn i områder som ofte ligger langt unna bussruter osv.

Alt dette blir selvsagt mye enklere med lokale hjelpere.

En sjelden gang i blant har jeg derimot trøbbel med dem jeg leier. Enten fordi de rett og slett er uærlige. Eller de ikke orker å gå, stå opp om morgenen osv. Heldigvis er dette noe som skjer svært, svært sjelden.

De fleste jeg har brukt gjennom årenes løp, har vært ærlige, hardt arbeidende folk. Og da betaler jeg dem selvsagt veldig godt med tips. Dette har vist seg å fungere veldig bra, for nå har jeg kjentfolk i mange, mange land. Og disse bruker jeg om igjen og om igjen, slik at vi nå er mer kamerater enn fotograf og assistent/tolk/kjentmann.

Jeg har også en kar her i Guizhou, som jeg har brukt tidligere. Mr. Wu er en glimrende kar og kjempeflink… bare at på denne turen kunne han ikke være med oss. Dermed måtte vi finne en annen kjentmann… og det har ikke vært vellykket.

Så vi har hatt en del problemer på grunn av denne tolken/kjentmannen. Og det legger en demper på turen. Alt blir litt mer slitsomt når vi i hele tiden må forholde oss til en vanskelig person, som stadig vekk klager over at han «er sliten av å jobbe», og som samtidig ikke fikser å bli møkkete på bena osv., osv.

Men vi prøver så godt vi kan å glemme hele greia, og vi prøver å se mellom fingrene alt dette tullet vår kjentmann finner på, også prøver vi å nyte Kina så godt vi kan.

Legger ved en liten videosnutt av meg som fotograferer i en mursteins fabrikk vi var innom for noen dager siden. Skal prøve å legge ut flere bilder i morgen…


 

fredag 19. oktober 2012

Fortsatt i Kina...

19. 10. 12
Har dessverre ikke fått skrevet noe her på mange dager. En grunn er at jeg får ikke opp blogspot sine sider her på det regulære nettet i Kina (det virker som om Kina har sperret dette nettstedet). Det betyr at jeg må bruke satellitt kommunikasjonen min for å legge ut bilder og tekst her. Samtidig har det vært fotografering fra tidlig om morgenen til langt på kveld hver dag. Når natten da kommer, er jeg trøtt som et lykkehjul.

Siden sist har vi vært innom byen Kaili, men nå er vi helt sørøst i staten Guizhou. I en liten, avsidesliggende landsby ved navn Basha. Dette er et veldig spesielt sted, og forhåpentligvis ligger det noen gode bilder og historier og venter på meg her.

Legger ved et kort videoklipp fra rismarkene vi var i (filmet av kamerat Jørgen Johanson), samt to bilder fra Kaili og et bilde fra en fabrikk hvor likestillingen virkelig har kommet langt...
Mer om det i Vi Menn etterhvert.







søndag 14. oktober 2012

Rismarker og tåke.

14. 10. 12

              Dette avsidesliggende området vi er i nå, huser en labyrint av rismarker. De er som hugget ut av fjellene, og ligger i terrasser på terrasser. Har nå vandret rundt her i to dager og skal være her i to dager til.

Utrolig fotogent område… hvis det ikke hadde vært for tåke. Helt siden vi kom har tåka ligget tjukk over landskapet. Og i dag tidlig toppet det seg med skikkelig regn for virkelig å gjøre jobben som fotograf litt mer krevende.

Men det ene fører med seg det andre, så i og med at vi forandret planer i dag tidlig og dro tilbake til hytta vi sover i før planlagt, møtte vi en guttegjeng. Og de var på rottejakt…
I morgen tidlig skal vi være med dem og fange rotter. Og hvorfor de fanger rotter? For å spise dem selvsagt…
Det er en grunn til at jeg alltid takker høflig nei til kjøtt når jeg langt ute på landsbygda i Kina.

Legger ved et bilde jeg tok sent i går kveld. 5000 ISO og latterlig lite støy. 1Dx'en leverer som den skal!






lørdag 13. oktober 2012

Lange lukkertider...

13. 10. 12
           Nå er vi virkelig på landsbygda i Kina. Langt unna turistenes stier, like ved grensen mellom statene Guizhou og Guangxi. En smal grusvei går inn i området, og det er alt.

Det var kjølig, regnfullt og tåkete i Guiyang og området der disse «Longhorn miao» folket bor. Men her vi er nå er det i alle fall ikke regn eller kaldt.
Denne seige, tjukke tåka derimot, ser ikke ut til å gi seg. Ligger som et teppe over landskapet.

Legger ved to bilder fra en dong-landsby vi besøkte på vei hit i går.
Jobber litt med lange lukkertider når jeg fotograferer. Veldig gøy, for det blir ofte en litt annen vri på motivene. Viktig selvsagt – synes i alle fall jeg – at noe i motivet er skarpt.
På det første bildet følger jeg en dong-dame med kamera, mens lukkeren står på 1/25 sek. Og blender f/8.




På bilde to, hvor en dame sitter og syr, lar jeg kamera stå på stativ med lukker på 0, 5 sek og blender f/22. Brukte litt tid på dette bildet slik at damen ble vant til meg og kamera. Dermed fikk jeg bildet slik jeg ønsket – hvor jeg bare er «en flue på veggen».
Klart, det hadde ikke gjort noe om det var ei høne eller lignende nede til venstre i bildet, slik at hele bildeflaten hadde vært fylt.



           Nå bor vi i et lite trehus mellom fantastiske risåkre, hvor mine kamerater, Jørgen og Bjørn, sover på samme rom som meg. I rommet ved siden av sover sjåfør og tolk. Tynne vegger, og siden alle snorker – bortsett fra meg (tror jeg??) – så er det rene Kampen Janitsjar natten lang her inne. Hele brakka vibrerer når dette snorkeorkesteret setter i gang. Det durer og rister.
Ikke rart jeg er trøtt om morgenen…

onsdag 10. oktober 2012

Tar på seg håret til mor...



10. 10. 12

Litt trøtt i dag. Det er bare seks timers forskjell mellom Norge og Guizhou, men det tar likevel litt tid å legge fra seg den norske tiden. Trikset er å holde seg våken hele dagen – ikke ryke på en «kort» middagshvil. For de blir ofte ikke korte og da blir det dårlig med søvn når natten kommer, hvilket igjen fører til at det tar enda lengre tid å skru kroppen inn på «Kina tid».

I dag hadde vi flaks. Er i et område hvor de såkalte Longhorn miao lever. På norsk blir det vel noe slikt som «Lange horn miao». Høres litt corny ut, så jeg går for den engelske varianten.
Uansett, disse menneskene har en merkelig skikk når de skal kle seg pent. Da tar de nemlig på seg håret til sin bestemor, mor og kanskje tante. Og de gjør det på en veldig snedig måte - hvilket to kvinner gjorde i dag rett foran oss.

Denne skikken er faktisk ganske unik selv i verdenssammenheng, men som alt annet er dette også en utdøende tradisjon. Mer om dette i Vi Menn etter hvert.

Legger ved et bilde av de to kvinner før de begynner å pynte seg til fest mens en av landsbyens menn titter skeptisk på dem i bakgrunnen. 



tirsdag 9. oktober 2012

Tilbake til Kina og Guizhou


Guizhou er akkurat som jeg husker: Grått og småkjølig. Sist jeg var her hadde jeg akkurat to dager med sol i løpet av tre uker – resten bare overskyet og regn. Men jeg har jo ikke kommet hit for å sole meg. Det er de som lever her jeg fascineres av.

Akkurat nå er jeg i en liten miao-landsby. Reiser med to kamerater fra Norge, og selv om vi så vidt har ankommet landet, så ble det faktisk et par ok foto i dag.

Flere bilder kommer etter hvert, men sjekk også ut Canon sin Facebook-side (http://www.facebook.com/CanonNorge). Der ligger det - eller de blir lagt ut snart - en del bilder fra min forrige reise i dette området.

Legger ved et bilde fra i dag. Tatt med Canon 1Dx og blits ute i maisåkeren.