torsdag 28. juli 2011

Guyana reportasje snart på trykk... også litt om Victoria's Secret...

Den første reportasjen fra Guyana kommer på trykk i Vi Menn nr. 33, og det er jo rett rundt hjørnet...

Jeg er i New York for øyeblikket, og jeg har akkurat vært i følgende butikk: Victoria's Secret!!!

Gud hjelpe meg, men min datter dro meg med inn og jeg har vel aldri følt meg mer utillpass. Men det gikk faktik over...

Kanskje litt flaut å innrømme, men etter ti minutter så oppdaget jeg at for en som nylig har tilbragt noen uker i Guyanas jungler, og før det var i Kongo, så var det vel et og annet der inne som fanget blikket...

Neste reise blir i slutten av august. Da setter jeg kursen mot Canada. Mer info kommer nærmere avreisedato.

onsdag 13. juli 2011

Slå på Kanal 65

13. 07. 11


For de som får inn Kanal 65 i den Guyanske TV verden, så kommer det altså et innslag med Haglund på nyhetene i kveld.

Jeg bablet bare om hva jeg driver med og hva jeg har gjort i Guyana. Og de fant dette så spennende, at de altså skal kjøre det på halvåtte nyhetene i kveld!?

Liker ikke å innrømme det, men er redd for at dette med "agurknytt" (er det ikke det vi kaller det i Norge??), også er noe de kjører hardt på her i Guyana når katastrofer og presidentskifter, kriger og terroristangrep uteblir.

Uansett, for meg var det gøy. Vinklingen ble selvsagt litt på hvor mange millioner dollar norske myndigheter har satt av til å verne regnskogen i Guyana, og det faktum at de aller fleste nordmenn knapt vet at det i det hele tatt eksisterer et land som heter Guyana.

Nå nærmer det seg slutten på dette eventyret. Skal jobbe litt her i Georgetown før jeg om noen dager atter er tilbake i Oslo.

Men det er ikke lenge før jeg skal på tur igjen. Om to uker skal jeg på shopping tur til New York med min datter Amalie!!

Altså rett fra slanger og regnskog til storbyjungelen... og shopping!? Det blir vel til at jeg henger etter Amalie, mens hun tråler rundt i butikker.

Lover å ikke blogge om det...

Enden er nær...

12. 07. 11



En herlig flytur over savanner og jungel i dag. Deilig å fly over den samme veien vi har jobbet oss gjennom de siste par ukene. Og først fra lufta fikk jeg et inntrykk av hvor isolert og øde denne veistrekningen er.

Men før vi dro mot Georgetown, krysset vi grensen over mot Brasil. Bare en kort tur for å ende turen vår gjennom Guyana. Og selv om det ikke var noe snus og kjøtt å handle her, så fikk jeg litt "Svinesund-følelse" da jeg stod på broen mellom disse to land.

Mange brasilianere krysser nemlig over til Guyana for å handle mat og drivstoff.
- Mye billigere i Guyana, ble jeg fortalt av en brasilianer.

Så da vet jeg det.
Her står Haglund på grensen. Ser ut som om jeg står et sted i Spania, men faktisk er jeg i et ganske utilgjengelig område av Guyana. Ta en kikk på kartet og finn byen Lethem, så får du kanskje et inntrykk.


Nå skjer det ikke så veldig mye, bortsett fra en ting: Man blir som kjent sjeldent profet i eget land, så jeg gjør nå et lite fremstøt i Guyana. I morgen skal jeg nemlig på TV!

Noen i en nyhetskanal fikk høre om reisen vi har gjennomført i Guyana, og det at jeg har vært i et par land før. Dermed fikk jeg spørsmål om jeg vil være med på halvåtte nyehetene i morgen og snakke om meg selv og min reise i Guyana.

Er egentlig ikke så glad i å være foran kamera, men selvfølgelig sa jeg ja! 

Kommer tilbake med mer info!

søndag 10. juli 2011

"Make me look good"

10. 07. 11


Etter ranchen dro vi til et sted som heter Moka-Moka. Vi er fortsatt dypt inne i denne isolerte delen av Guyana som heter Rupununi. Fant et merkelig sted i en jungelbekledd ås, som på mange måter representerer Guyana.

Her står det et gammelt kraftverk, gitt til Guyana av Kina. Stasjonen stod ferdig i 1999, men allerede i 2001 ble den lagt ned. Visstnok fordi Guyanas myndigheter var uenige med Kina, angående hvem som skulle betale for vedlikehold og ikke minst en reparasjon som var nødvendig på det tidspunktet.

Jeg kjenner ikke alle detaljene i saken, men det er vel nærliggende å tenke at de utgiftene burde kanskje Guyana ta…? For enden på visa ble at stedet ble lagt ned og står nå i jungelen og forfaller. Og hvor henter så byen Lethem kraft fra etter at dette vannkraftverket ble stengt? Jo, fra dieselgeneratorer! Miljøvennlig? Mmm, neppe!

Hvorfor jeg sier at dette på mange måter representerer litt av Guyanas virkelighet, er fordi veldig mye i dette landet er bygd og finansiert av andre nasjoner.

Og nå er jo Norge også med. Vi har jo åpnet lommeboka på vidt gap, for at Guyana skal bevare regnskogen. Men hva gjør de?

Har vært i møte med en av de som skal være med å bestemme hvordan disse millionene skal brukes. Men om Norge har noble tanker, så er jeg ikke helt overbevist om Guyana tenker i samme bane.

Dette skal komme tilbake til i min første reportasje fra Guyana. Den dukker vel opp i Vi Menn i løpet av sommeren.

Jeg legger ved tre bilder i dag. Øverst et bilde jeg tok i byen Lethem før jeg dro til ranchen. Under er et fra denne gamle kraftstasjonen, og helt nederst er et bilde av meg fra regnskogen den natten jeg fanget denne kaimanungen.

Bildet er dessverre ikke helt skarpt, men Jan Tore, som har tatt dette bildet, er bilmekaniker og ikke fotograf (men… Jan Tore, det er ikke så veldig vanskelig å ta et skarpt bilde med Canon 7D… det er vel nesten vanskeligere å ta et uskarpt bilde med dette kamera. Så hvordan du klarte dette, er egentlig litt imponerende).

Men det jeg skal si om det bildet, er følgende: Dagen før vi dro ut i jungelen, så gikk jeg til en lokal frisør og sa: ”Make me look good”.

Neppe de riktige ordene å si til en frisør, for han holdt på å skjære av meg hele hode. Vet ikke om det var et hint, eller om han synes jeg ser best ut med veldig, veldig kort hår?

Satser på det siste!


lørdag 9. juli 2011

Maursluker

09. 07. 11


I går glemte jeg å fortelle at vi møtte en stor maursluker. En snodig skapning. Den er vel omtrent like lang som meg, men mye mer hårete. Også har den denne lange snuta, som den stikker inn maurtuer og lignende.

Møtte den ute på savannene rundt ranchen vi er på.

Fikk bare et par bilder av den, i og med at den gjemte seg i det høye gresset. Men på bildet over kan du i alle fall se litt av dette merkelige dyret.

Av andre skapninger vi har støtt på er; vampyrflaggermus (de bruker både kveg, geiter og hester som middagsbord når natten er på sitt mørkeste – de lever nemlig av blod), sandfluer (som stikker noe helt for j…), hundrevis av gribber, fluer som legger egg i åpne sår (som deretter klekkes til kjøttspisende larver), ormer (små, små greier som bor i gresset, og som kommer inn i magen på intetanende geiter… og som tilslutt kan ta livet av geita) også har vi selvsagt myggen.

Men myggen blir jo nesten koselig i dette selskapet.

Hvordan det er å være bonde her, skal jeg komme tilbake til i Vi Menn – for livet her er langt i fra enkelt!

I morgen forlater vi ranchen. Skal en tur over til Brasil.
Siste cowboybildet for denne gang:

Fortsatt cowboy

08. 07. 11


Våknet klokken 05. 15. Da var det slakting av okse. Så henting av hester, som skulle sjekkes for flått… og sånn gikk det slag i slag hele dagen. Ikke mye hvile å få for en fotograf på et sted som dette.

Skulle gjerne vært her i et par uker. Men vi har et fly å rekke i Georgetown om noen dager, og nå er vi langt, langt unna. Vel, veien herifra og tilbake til hovedstaden er ”bare” på 53 mil. Men det er ikke 53 mil med motorvei.

fredag 8. juli 2011

Ranch

07. 07. 11



Nok en fantastisk dag! Ventet og ventet i dag tidlig på transport fra Lethem (ja, byen heter Lethem - skrev dessverre feil i går) til en ranch langt ute på savannene. Til slutt kom den, og jeg var vel litt skeptisk for sjåføren virket litt slu og slesk.

Men han tok oss til et fantastisk sted. Stor ranch med rundt 300 hester og 600 kyr. Og en håndfull cowboyer.

Livet her ute er ikke enkelt, men det er fascinerende. Her er mye å passe seg for. De forteller at puma og jaguarer dreper rundt 100 kalver i året. Pluss noen hester. Og klapperslanger dreper hester.

Likevel så flyr disse cowboyene rundt barbente!?

Jan Tore og jeg sover i telt under et lite stråtak. Omgitt av hester, hunder, geiter, kveg og forbannet masse mygg!

Ser frem til i morgen!!
På bildet under, brenner de bål for å lage røyk til hestene. De også er plaget av myggen. På bildet øverst er nok en geit blitt offer for en sykdom de er plaget med her i regntiden.

torsdag 7. juli 2011

En natt i sumpen!

06. 07. 11

 

For en natt! I går dro vi fra Iwokrama rundt klokken 12. Men vi måtte bytte bil. I stede for en kraftig firehjulsdreven Toyota, dukket en Toyota Hiace opp!?

En bra bil… men ikke på disse veiene. Og det fikk vi bekreftet noen timer senere. Straks jungelen måtte vike for savanner og store, åpne sumpområder, satt vi bom fast. Et svært gjørmehull nesten slukte bilen vår.

- Slapp av, det kommer noen som kan hjelpe oss snart, sa vår nye sjåfør og satt seg ned med en røyk i munnen.

Vel, det kom til slutt en bil… 17, 5 timer senere.

Så der satt vi, midt i et stort sumplandskap. Fint når sola var oppe, men det er jo lett å gjette seg til hva som skjedde da natten kom.

Regntiden er nesten slutt, så alle vann og tjern er fulle. Myggen har med andre ord nok av plasser å klekke.

De første angrepene kom rundt klokken 18. Det var helt forferdelig. Så ble det bare verre. Og verre…

De stakk gjennom klær og bare jeg åpnet munnen, så fløy de jaggu inn der også.

Vi slo opp teltet midt i veien, og der sov vi fra klokken halv åtte i går kveld til fem i dag tidlig. Da hadde regnet jaget vekk de fleste mosquitoene, så vi våget oss ut.

Først klokken 11 kom det en bil som kunne hjelpe oss løs. Vi holdt på i halvannen time, og først klokken 12. 30, var vi på vei videre.

I går spiste vi lunsj klokken halv to. Og det var det. I bilen hadde vi plenty med drikke, men ikke noe mat. Og selv om vi dro halv ett fra stedet vi hadde stått fast, så var vi ikke ved en restaurant før klokken tre.

25 timer uten mat!

Blir med andre ord ganske slank av å være på tur…
... og forresten: Jeg har jo glemt å fortelle at Guyana er seks timer bak Norge. Også har jeg glemt å stille om denne bloggsiden. Derfor ser det som om jeg har skrevet dette innlegget klokka 00: 20. Men det er feil. Klokken er nå 18. 20 her i Leham, sør i Guyana.

mandag 4. juli 2011

Iwokrama


04. 07. 11

Gårsdagen var en krevende og slitsom dag. Ti timer i bil, på elendige veier. Bare gjørme og hull. Lyspunktene var to ferjeturer.

Men vi fikk betalt - endte opp i en svær zoologisk hage.

Men her finnes ingen gjerder.

Iwokrama er en av verdens rikeste og frodigste regnskoger. Det er nesten som Edens Hage… unntatt for de som ikke liker kryp.

For meg, som er veldig fascinert av slanger, insekter og annet kryp, så er Iwokrama et fantastisk sted.

I går, etter denne lange kjøreturen, tok Jan Tore og jeg en liten nattvandring i jungelen. Vi hadde med oss en lokal indianer. I en liten dam oppdager vi to øyne som lyste mot oss. Når vi kom frem dukket de under, men etter litt jobb med en pinne, dukket en liten kaiman unge opp. Den hadde på et eller annet vis kommet seg bort fra elva, som ligger en kilometer unna. Jeg fanget den med hendene og bar den tilbake.
(På bildet over holder vår kjentmann, Bernie, kaiman ungen)

På veien snublet vi over en fer-de-lance slange. Giftig! Så dukket en stor bufo marinis frosk opp, så en laberia slange (aggressiv og veldig giftig).

I tillegg rant det på med edderkopper, knelere, skorpioner og selvsagt – 1845 millioner mygg.

Hele denne skogen vibrerer av liv, særlig om natta. Akkurat som skogsbunnen er levende. Men det er viktig å være litt på vakt, for her lever den fryktede bushmasteren. Denne lange og meget giftige slangen, er kjent for å være veldig aggressiv.

Særlig må vi følge med når vi går om natten.

- Bushmaster slangen spiser ildfluer, så når vi går i natten med lykter, kan den lett ta feil av oss og en stor, feit ildflue, forteller Bernie, vår lokale kjentmann, som har vokst opp i disse traktene.

Vel, i natt skal vi ut i skogen igjen og kanskje er jeg heldig å få se en bushmaster… før den ser meg…

I morgen reiser vi videre sørover – til Guyanas savanner.

Her er denne såkalte laberia slangen. En giftig sak på rundt en meter.








lørdag 2. juli 2011

En fuktig tur...


02. 07. 11

Litt av en tur. Først båt opp en smal elv i mange timer, hele tiden omringet av regnskog og spisse topper, kledde i tykk jungel. Så gikk vi gjennom regnskogen og opp rundt 300 høydemeter.

Det har langt i fra vært tre harde dager, rent fysisk. Men det er så ekstremt fuktig og varmt, så jeg har vel mista 10 liter veske… minst. Men det er merkelig hvordan jeg rett og slett venner meg til akkurat den biten.

Hjemme i Norge så føler man sterkt for en dusj etter å ha svetta gjennom en hel dag. Her er det ingen dusj og det er greit. Lukter troll, men kona er jo på andre siden av kloden, så det spiller ingen rolle.

Og de to jeg er sammen med lukter like stramt.

Hva jeg har gjort i disse tre dagene, er reinspikka eventyr. Det regjerer en del sagn og historier i disse områdene, og det fascinerer meg. Har intervjuet de som levere her i jungelen, og de har masse å fortelle.

Når det er så veldig fuktig, er det litt vrient med kamerautstyret. Rent teknisk takler Canon utstyret mitt all denne fuktigheten helt fint. Men det er litt kjøligere om nettene, så når jeg fotograferer om morgenen og sola begynner å varme, dugger det voldsomt på alle objektiver.

Frem med kluten hvert femte minutt. Men straks utstyret har oppnådd samme temperatur som omgivelsene, er det bare å leke videre.

Regn er det verre med. En ting er styrtregn, for det kan jeg fotografere. Da bare pakker jeg inn kamera i en regnfrakk og lar objektivet stikke frem.

Verre er det med duskregn. Ikke gjør det seg bra på bilde, samtidig som det hele tiden legger igjen en liten hinne på objektivene.

Men dette er jo bare små, små bagateller. Jeg er mitt i et eventyr og verden er et herlig sted!

Legger ved et bilde. Men jeg må innrømme at det å sitte ute i regnskogen med svetten rennende fra panna og samtidig redigere bilder, er en helt egen idrett og den passer ikke meg. Men bilde under gir i alle fall et lite pekepinn på hvor i verden jeg befinner meg.