tirsdag 30. april 2013

Eventyret over nok engang...

Det er mange gode restauranter i Kathmandu, så dagene etter at jeg kom tilbake fra fjellene har det blitt mye fråtsing. Merker at kroppen er sulten. Mistet syv kilo på fjellturen, så det skader vel ikke å dytte i seg en kake eller ti.

Men jeg sitter ikke bare på German Bakery. Både morgen og kveld siden jeg kom tilbake har jeg jobbet med et par morsomme reportasjer her i Kathmandu. En av dem vil nok vekke litt oppmerksomhet...

Alt dette kommer jeg tilbake til i Vi Menn om noen uker. Skal prøve å nevne det her når de enkelte reportasjene dukker opp.

I mellomtiden legger jeg ved et par bilder. I morgen drar jeg hjem, så da er eventyret slutt for denne gang...

Først et bilde fra dyrelivet i Kathmandu:

 ... og så et bilde fra området hvor jeg bor, Thamel. Vanvittig kaos av turister, motorsykler, biler, hasjselgere, butikker, restauranter og mye mer. Men jeg bor på Kathmandu Guest House, og der er det en deilig bakgård, helt fri for støy.

mandag 29. april 2013

Tilbake i Kathmandu

         Jeg kan vel innrømme så mye som at ordet "sliten", brått har fått en ny betydning for meg. Vi er tilbake, det vil si Roy og jeg. Opprinnelig var vi tre, men Roger måtte bli reddet ut fra fjellene med helikopter på grunn av høyden.
Han ble dårlig tidlig på turen, og ved Makalu Base Camp (4870 m.o.h.) innså vi at han neppe ville klare å krysse Sherpani Col. Og det er ingen vits i å risikere livet for å oppleve Himalayas indre.

Heldigvis traff vi en ekspedisjon ved foten av verdens femte største fjell (Makalu 8485 m.o.h.), og de hadde en satellitt telefon så vi fikk tilkalt redningshelikopter til Roger.

Men Roy og jeg fortsatte, og for en tur vi har hatt.

Vi har krysset seks fjellpass, hvor de to høyeste var over 6100 m.o.h. og i luftlinje har vi beveget oss i underkant av 10 mil. Laveste punktet på turen var 737 m.o.h.

Men du verden så slitsomt det har vært. Særlig de 15 timene vi brukte på å krysse Sherpani Col (6146 m.o.h.) og West Col (6143 m.o.h.).
Krysningen inkluderte også et par timers vandring på 6100 m.o.h. over en isbre. Og her var det sprekker. Mistet verdifullt utstyr opp i en av sprekkene. Skulle gjerne hentet det ut igjen, men vi så ikke engang bunnen av denne sprekken.

Dagen etter krysningen våknet vi på 5800 m.o.h. til 21 minus, 30 - 40 cm nysnø rundt teltduken, tjukk tåke og tungt snøvær. Pluss at vi var helt utmattede fra dagen før.

Og det dårlige været forfulgte oss hele den påfølgende uka. Vi måtte forandre rute og vi måtte kjempe litt for å komme oss ut av fjellene. Tåka og snøen gjorde det veldig vanskelig for oss. Dermed kom vi ut flere dager senere enn hva vi hadde planlagt.

Vår kontakt i Kathmandu ble straks veldig bekymret og begynte derfor å forberede et søk etter oss. Han og flere andre trodde vi hadde blitt sittende fast i snøværet høyt oppe i fjellheimen, så hadde vi kommet til Lukla (hvor vi fikk ringt) en dag senere, hadde det blitt sendt ut helikopter for å lete etter oss (men det hadde neppe fungert, for tåka var til tider som ertesuppe).
Men vi er jo vikinger og vant med snø og kulde, sove ute og ete granbar.. vi kan i alle fall innbille oss det..., så vi kom ut for egen maskin


Mye mer om dette i Vi Menn etterhvert. For det var mange spennende og underlige hendelser underveis. Jeg kan nevne maoistene, yetien og ikke minst disse Himalayas menneskelige kameler; sherpaene.

Legger ved bilde fra veien opp mot Sherpani Col. Roy gjør som han pleier; titter rett inn i kameralinsa.

Bilde to er fra en camp ved foten av Makalu. Her sover vi på rundt 5200 m.o.h.


Bilde tre er fra en svært slitsom dag, tjukk tåke på 5400 m.o.h. En farlig ferd, for her går vi over en svær isbre, full av bresprekker. Men to av gutta hadde gått her før, og de visste hvor «stien» gikk.
Roy og jeg fulgte småredde etter.



tirsdag 2. april 2013

Kathmandu

Kathmandu er eksotisk. Mye kaos, forurensning og bråk, men det er likevel litt deilig å komme hit.

Nå har vi kjøpt inn bøtter og spann med mat og utstyr og i morgen kl. 05. 00 reiser vi med bil til Num. To dager på dårlig vei (i alle fall siste delen). Deretter er det til fots i rundt 25 dager. Vi skal over Sherpani Col, og gjennom Makalu nasjonalpark og inn i Sagarmatha nasjonalpark.

Hvis alt går vel, flyr vi ut fra Lukla i slutten av april.

I følge de som kjenner Himalaya og Nepal mye bedre enn meg, så skal visst dette være den kanskje flotteste og mest eventyrlig trekking ruta, som er å gjøre i disse himmelstrøkene. Jeg har ikke gått nok i disse fjellene til å verken bekrefte eller avkrefte det, men det lover i alle fall godt.

Vi skal krysse to fjellpass på over 6000 meter og ti av dagene går vi på høyder over 5500 m. Det blir med andre ord litt forbrenning av kalorier, så vi eter og gumler så mye vi kan mens vi er i Kathmandu.
... og selvsagt, når jeg sier "vi", så mener jeg meg selv og mine to gamle kompiser, Roger Barlie og Roy Karlsøen.

For de med interesse av foto, kan jeg ramse opp hva jeg har med av kamerautstyr:
Kameraer:
Canon 1Dx
Canon 5D Mark III
Canon Powershot G15.

Objektiver:
16 - 35 mm, f/2, 8.
24 - 70 mm, f/2, 8
70 - 200 mm, f/4.
400 mm f/4, DO.

Diverse:
En blits.
Radioutløser til blits.
GPS til både 1Dx og 5D MK III.
Stativ.
Fjernutløser.

Batterier (ingen strøm på 25 dager... minst):
Til 1Dx: Seks batterier (tar nærmere 2000 bilder på hvert batteri når jeg slår av displayet bak og er litt gjerrig på strømbruken).
Til 5D Mark III:Seks batterier (samme gjelder her som på 1Dx).

Dessverre må jeg legge igjen satelitt kommunikasjonen min på grunn av vekt. Men straks jeg er tilbake i Kathmandu skal jeg legge ut bilder og litt tekst fra turen. Turen i sin helhet vil etter hvert komme på trykk i Vi Menn.

Legger ved noen få bilder fra min forrige tur i Nepal.