Bjørneland

06. 09. 10

Siden vi kom har vi sett bjørn nesten hver eneste dag. Noen dager har vi sett både tre og fire. Det som er litt småskummelt, er at de ikke virker særlig redd for oss. I går møtte vi en svær svartbjørn. Den var ikke mer enn rundt 15 meter fra oss. Men når vi klappet i hendene og ropte, så bare tittet litt på oss, før den fortsatte med sitt.

Jeg har møtt bjørner mange ganger på turene mine, men i de fleste tilfelle så stikker de av straks jeg synger en strofe eller klapper i hendene. Men ikke her. Mulig de er så vant med mennesker, at de ikke bryr seg.

Uansett så har vi med oss pepper spray hele tiden. Håper de flaskene der virker? Hvis ikke så fikk jeg engang høre et glimrende triks, hvis jeg skulle bli angrepet av bjørn:

- Det hjelper ikke å skrike eller slå, for det er bjørnen vant med når den tar andre dyr, fortelte en indianer meg engang.

- Men hvis du griper tak i tunga dens, så vil du gjøre noe ingen andre dyr noensinne har gjort mot den før. Da vil den slippe!

Sikkert et godt tips… men jeg håper jeg slipper å prøve det. For hvis jeg er så nærme at jeg kan gripe tak i tunga til bamsen… Mmm, nei, ikke bra!

I dag kom Roy Karlsøen og møtte oss. Han kom rett fra New York, hvor han har deltatt i VM for brann -og politifolk (han er jo brannmann). Dette er et gigantisk arrangement, med en rekke øvelser.

Roy er en gammel bryter, og deltok naturlig nok i nettopp bryting. Og den gamle kroken har fortatt litt krutt i armene, for han fikk faktisk sølv i vektklassen – 70 kilo!

Gratulerer!

- Rett fra New Yorks heseblesende gater til villmarken i Canada på et døgn er fantastisk, innrømmer han. Og akkurat nå står han og Roger med hver sin fiskestang og prøver lykken, mens en coyote uler i det fjerne.

Herlig!

I morgen setter vi ut i villmarken med kano.