tirsdag 17. desember 2013

Et par linker

Legger ved et par linker her:

Fra bloggen jeg skriver for Canon:
http://cpn.canon-europe.com/content/ambassadors/blogs.do

... også vant jeg en førstepris i Travel Photographer of the Year med bilder av alligatorjegerne i Louisiana. Slike priser er alltid motiverende. Klikk på linken under og scroll frem til "Wild stories":
http://www.tpoty.com/winners/2013


 

onsdag 11. desember 2013

Krokodillefanger'n

 I går var vi på tur med krokodillefanger Tommy Nichols. Litt av en jobb denne gubben har. Statlig ansatt krokodillefanger. Og han har litt av noen historier å fortelle. Mye mer om han og jobben hans i Vi Menn etter hvert.
Legger ved et bilde av Tommy, hvor han står på en krokodillefelle... og gjett hva som ligger inne i fella og er over tre meter langt?

Er fortsatt i Darwin, og her blir vi til vi skal hjem. På lørdag er det "mud race" her i byen. Det får ikke jeg blitt med på, dessverre, for flyet mitt går samme kveld. Men Jan Tore flyr hjem dagen etter. Han har fått presseakkreditering, slik at han kan rusle "back stage".
Regner med at han klarer å ta noen ok foto, og i så tilfelle skal jeg spørre om lov til å legge de ut her etter hvert.





mandag 9. desember 2013

Road Train

Veldig gøy å bli med disse trailer-gutta. Kjørte sammen med dem sørover, inn mot "the red center" av Australia. For dem var det nok litt uvant å ha med en fotograf på slep. Jeg er jo over dem hele tiden og fyrer av bilder.

Legger ved et bilde av et Road Train. Det kjører jo trailere som er 53, 5 meter lange, med ofte 200 tonn totalvekt. De vi var med, er ikke fullt så lange (i alle fall ikke nå), men de kan ta med seg opp til 500 tonn last! Mer om det i Vi Menn etter hvert.


fredag 6. desember 2013

Gode dager for krokodillene

Reportasjen jeg hadde planlagt i Western Australia, rant jammen vekk den også. Skikkelig uvær stenger veiene inn dit jeg hadde tenkt meg. Men det er aldri så gæli at det ikke er godt for noe. Nå har jeg endelig fått tak i Tommy Nichols - en kar jeg møtte første gang for 15 år siden.
Og Tommy er noe så unikt som en statlig ansatt krokodille jeger.

Vi får se hva det kan bringe med seg. Skal møte han igjen neste uke.

Nå er vi tilbake i Darwin, men i morgen skal vi være med en spesialtransport sørover i landet.

Og varmen, ja den er her fortsatt. I dag målte vi over 50 grader inne i bilen. Ok, den hadde stått litt i sola, men bilen er hvit og det er faktisk overskyet. I februar 2012 opplevde jeg 50 minus i Sibir, nå 50 pluss i Australia. Vet noen stusser når jeg sier at jeg faktisk foretrekker 50 minus. Men det gjør ikke kameraten på bildet under.
Varmen får krokodillene her Down Under til å sprelle av livslyst. De er svært aktive, og i følge Tommy Nichols er de veldig farlige nå.
- Mye vann i elvene og høy tempertur gjør at de flytter på seg... og kan gjerne ende opp i en hage, sier den erfarne jegeren.

Det er jo bare noen uker siden en ung mann ble drept av en krokodille i disse traktene.


tirsdag 3. desember 2013

Torden og lyn

Uværet forfølger oss. Veldig fascinerende, men det ødelegger også endel for meg. To reportasjer jeg hadde planlagt går i vasken på grunn av for mye regn og stengte veier. Men mulig vi klarer å ta oss over til Western Australia hvor det venter en god, men litt vanskelig, reportasje.

Vi kjørte gjennom et forrykende uvær her om dagen. Det gnistret og blinket og buldret i alle himmelretninger og regnet datt ned. Legger ved et bilde tatt gjennom frontruta, hvor lynet slo ned i veien foran oss.




mandag 2. desember 2013

38 plussgrader

Nå skal vi begynne å bevege oss vestover igjen. Har hatt noen dager med skikkelig uvær (lover å komme tilbake med et par bilder fra det).
Heten er intens og fluene likeså. Å sitte stille i 38 plussgrader med PC'en på fanget og fluer i nese, ører og øyne, gjør jeg så lite som mulig. Derfor blir det ikke så mange linjer her.
Men jeg håper det kommer kjøligere dager...

... og ikke kan jeg bade heller. Alle elver og billabonger vi krysser, kan ha krokodiller sultne på nordmenn i godt hold. Bare noen uker siden en ung mann ble drept av krokodille her.





tirsdag 26. november 2013

Bill

Syklonen er et stykke nord for oss, men den genererer mye regn. Og det kan komme så store mengder nedbør at veiene ut blir stengt. Derfor reiste vi nordover igjen i dag.
Og jammen regnet det. Men heldigvis har ikke elvene blitt så store at vi ikke kommer over. I morgen er vi helt ute hvis ikke noe uforutsett skulle oppstå.

Har vært noen dager sammen med Bill. En skikkelig "bushman" langt ute i Australias ødemark. Her har han bodd siden 1972 sammen med sin kone. Mer om han i Vi Menn etter hvert, for dette er en fantastisk fyr!

... og her er'n:

søndag 24. november 2013

Syklon

Dagene går... og det blir ikke akkurat kjøligere. Men vi har hatt litt uflaks - på en måte. En syklon feide inn over Northern Territory i går, og har dratt med seg en hel masse regn. Vi er nå rett ved grensen mellom Northern Territory og Queensland, og regnet har oversvømt veien ut.
Mest sannsynlig vil vannet synke i løpet av noen dager, men de lokale gutta her forteller at "sist gang åpnet ikke veien igjen før i mars". Så ler de.

Kort rettelse: Etter å ha snakket med Bill Olive fra Hells Gate Station, som har bodd i bushen hele sitt liv, så var den første slangen vi fant en helt ufarlig pyton. Og jeg som trodde jeg lekte med et giftig krypdyr... Følte meg litt som Indiana Jones. Men det gikk dessverre over.

Legger ved et par bilder fra der vi bor nå, Hells Gate Roadhouse/Station. Langt ute i outbacken. Herlig sted... i alle fall for noen dager. Håper vi slipper å bli her til over jul...




torsdag 21. november 2013

Turens første slange...

Endelig i ødemarka. Vi har hentet bilen og kommet oss inn i bushen. Vi har så vidt begynt på veien mot Cairns. Den såkalte Savannah Way. To ruter å velge, og vi har selvsagt valgt den hvor veien er dårligst.
Men vi har god tid.

Legger ved et par bilder fra i går kveld. Veldig varmt og fuktig nå, noe som betyr at slanger og kryp trives og er veldig aktive. På en times kort vandring i bushen i går, støtte vi på to slanger og en rekke andre små kryp, som edderkopper og skolopendere.
Slangen på bildet er, tror vi etter å ha sjekket slange håndboka, en såkalt Macleay's water snake. En giftig slange på rundt en meter.

Reiser forøvrig med Jan Tore Angell, som er en habil offroadkjører... og ikke redd for slanger.


                                          Foto: Jan Tore:


tirsdag 19. november 2013

Nå er det vår i Australia...

Kongo var spennende, men jeg kom ikke akkurat uthvilt hjem. Mye å passe på. Litt om turen min i Kongo kommer i Vi Menn hvert øyeblikk. Tror det er nr. 48. Så kommer reportasjen om ferden opp Kongo elva i nr. 51. Det er i alle fall planen.

Nå er det derimot Australia som ligger foran meg. Å jobbe i Australia er jo en helt annen idrett enn å jobbe i Kongo. Varmt, fuktig og mye insekter blir det her også, men det plager ikke meg. Dessuten er det vår og regntiden ankommer snart her i nord, og det betyr mye kryp. Slanger og slikt koser seg nå. Det skal jeg også gjøre.
Mer om dette etter hvert. Legger ved et tre bilder fra forrige reise i Australia (2010) så lenge.

Cowboy, Northern Territory:


En "wannebe" cowboy fra Norge, Western Australia:

... og dagens siste cowboy, fra Northern Territory:

onsdag 13. november 2013

Snart ny reise...

Snart klar for Australia. Flyr til Darwin og deretter blir det en måned i bushen. Denne gang virker satellitt kommunikasjonen min, så jeg skal prøve å rable ned noen linjer her annenhver dag.

For de som vil vite mer om Kongo, så kommer første reportasje i Vi Menn nr. 48. Deretter i nr. 51.

Disse diamantarbeiderne kommer nok ikke før på nyåret, men her er nok et bilde fra den storyen. En hard jobb, mest for arbeideren selvsagt, men både fotograf og kamera fikk kjørt seg under den uka jeg jobbet her.



lørdag 26. oktober 2013

Risikerer livet for fisk

Siste helg i Kongo.

Har fått en unik mulighet til å fotografere Inga demningene, nederst i Kongo Elva. Disse demningene har inntil nylig vært veldig hemmelige, med masse sikkerhet og fotoforbud. Men jeg fikk en minister til å åpne dørene. Mer om det kommer selvsagt i Vi Menn, for dette er verdens tredje største strømleverandør... men de har planer om å bli nummer 1.
- Vi skal gi Europa strøm, avslørte sjefen, og jeg har faktisk grunn til å tro han. Kongo er et land i kaos og uorden, fullt av korrupsjon og udugelige ledere.

Men Inga demningene og ledelsen her er faktisk et unntak!

Legger ved et bilde av en fisker, som daglig risikerer livet for et par kilo fisk. Å padle rundt i dette bassenget, helt inntil demningen, på et lastebil hjul, er ikke trygt.


Bare kort info om flyturen ut fra Mbuji Mayi; immigrasjonsoffiseren kom og ville ha penger. Jeg var svett og sliten og passe lei disse korrupte gutta. Så jeg var klar; - Nei, jeg betaler ikke...
Mannen truet med å holde meg igjen, men nok engang er dette med kontakter viktig. Jeg dro frem telefonen og skulle ringe min venn i Kinshasa, som kjenner sikkerhetssjefen i landet personlig. Og han er igjen kamerat med immigrasjonssjefen i landet (som jeg selvsagt fortalte mannen).
- Jeg skal betale immigrasjons sjefen i Kinshasa 1000 dollar for å sparke deg, hvis du prøver å holde meg igjen, fortalte jeg immigrasjons mannen. For gubben forstod engelsk ganske bra. Selvsagt var det en bløff, men den virket!

Etter dette drar jeg tilbake til Kinshasa og så videre til Norge. Kommer tilbake her med flere innlegg om noen uker, i og med at jeg reiser til Australia om tre uker. Skal være der en måned.


mandag 21. oktober 2013

Mbuji Mayi

Det skjer mye i Kongo. Ingen dager er like, i alle fall ikke for meg. Litt trøbbel med immigrasjons sjefen i byen i går. Han kom til hotellet mitt og ville selvsagt ha penger av meg. Han hevdet at siden dette er diamantland, så må noen spesielle papirer fylles ut. Og de har jo ikke jeg fylt ut. Sannheten er derimot at disse papirene ikke eksisterer, for da jeg sa: - Ja, la oss gå til kontoret ditt og fylle de ut da! Da svarte denne korrupte mannen: - Å, neida, det skal du slippe, mot et lite honorar... la oss si 50 $, så skal jeg gjøre det for deg.

Men nok engang - heldigvis har jeg denne spion-typen som kjentmann. Jeg ringte han og simsalabim, forsvant immigrasjons-mannen. Men jeg vet han vil møte meg på flyplassen når jeg forlater denne byen. Så får vi se hva som skjer da…

Legger ved et bilde fra byen jeg er i, Mbuji Mayi.



lørdag 19. oktober 2013

Diamanter

Diamantland i Kongo er som å være i en Indiana Jones film. Men det er selvsagt ikke særlig komfortabelt. Helt siden jeg ankom stedet for to dager siden, har jeg hver morgen og kveld stått med gjørme til knærne, ofte under kraftig regnvær og selvsagt omringet av horder med blodtørstig mygg. Men jeg er jo ikke her for å nyte sola, drikke parasolldrinker og spise fete middager.

Det har vært en lang og vanskelig vei å få lov til å stå her og fotografere. Og det har ikke vært billig. Men dette området er ikke særlig trygt, så for å gjøre ting sikrest mulig har jeg leid ikke bare denne karen fra Kongos FBI, men også bilen til sikkerhetssjefen i området.
Det betyr at når jeg kommer kjørende, så forstår alle at jeg er kamerat med sikkerhetssjefen, dermed står politiet og de militære i givakt og hilser pent. Det hjelper kanskje ikke så mye i forhold til sikkerheten (faren her er først og fremst konfliktene diamant handlere, diamant arbeidere og banditter har mellom seg). Men det er veldig moro å se fjesene på de litt selvhøytidelige politioffiserene når de i stede for å sjekke papirene mine og kreve inn noen dollar i bestikkelser, i stede må hilse pent på meg!

Legger ved et par bilder av diamant-gutta. De er foreløpig ganske hyggelige mot meg, men jeg bør ikke tråkke feil her. Passer på å ha med små gaver hver dag, som kaffe, røyk, kassava osv. De fleste er fornøyde med det, men merker at noen av dem helst vil ha meg vekk herifra.
Mye mer om det i Vi Menn etter hvert - og her kan jeg love et og annet godt bilde uten å ta munnen for full...

Og ja, til kommentarene fra Amalie og Cassandra:
Cassandra: Når myggen biter som verst, svetten renner i strie strømmer og begge bena sitter fast i gjørme opp til rompa, så tenker jeg; - Nå hadde det vært deilig å kjenne vinden fra havet ute på Risøy, nyte den åpne himmelen og kjenne lukten av sjø...
Amalie: Vel, som pappa kan jeg i alle fall underholde barna mine med noen røverhistorier når jeg kommer hjem.



onsdag 16. oktober 2013

Ferdig med båten

Spennende å være på denne balja, men langt fra komfortabelt. Rundt 200 passasjerer og to toalett!! Behøver kanskje ikke si mer…

Men Kongo Elva har mer og by på, så nå er jeg hos en familie på elva. Og dette er et ganske unikt sted. De kaller seg sumpfolket, og hevder de er landets lykkeligste innbyggere. Mer om det i Vi Menn etter hvert.

I morgen drar jeg inn i diamantland, det vil si jeg starter ferden mot diamantland. Det blir hovedtema for reisen min til Kongo denne gang. Aner ikke hva som venter meg, annet enn at jeg har vært nødt til å leie en kar fra Kongos FBI. Han er visst spion også, og kan kommandere både politiet og det militære til å komme meg til unnsetning hvis jeg skulle trenge det. Håper jeg aldri behøver å ringe noen av de folkene, men området jeg skal inn i er ikke akkurat Kardemomme By, så det er greit å være forberedt på det verste.

Mer om det om et par dager. I mellomtiden legger jeg ut et par bilder fra Kongo Elva.
Sjekk forresten denne: http://cpn.canon-europe.com/content/ambassadors/explorers/johnny_haglund/blogs/blog2.do






lørdag 12. oktober 2013

Kong Harald hjalp!

Nøkkelen til å fotografere under slike omstendigheter, ligger i tid. Nå har jeg blitt kjent med i alle fall 50 av de rundt 200, som er ombord her. Og straks jeg dro frem bilder av min familie, litt vinterbilder av Norge og selvsagt et foto av Kong Harald - min høvding - så har denne turen blitt litt enklere. Men det er fortsatt noen som ikke vil ha noe som helst med meg og gjløre og som helst ser at jeg faller overbord.

Hadde også litt trøbbel med lokale soldater. Båten stopper jo hele tiden. Enten for å plukke opp passasjerer eller fordi motoren stopper eller fordi kapteinen skal kjøpe noe til kona osv. Og ved et slikt stopp kom to soldater på båten. Lang histore, men kort sagt; etter litt smisking og noen få dollar, så gikk det bra. Legger ved et snapshot av den ene soldaten.

Hvorfor jeg sier snapshot, er ganske enkelt fordi jeg bare konverterer råfilene fra kamera til jpg uten å gjøre nesten noe med dem. Helt umulig å jobbe med en pc her. En ting er alle folkene og ingen privat plass, en annen er sola og lyset. Ser knapt hva som er på skjermen... så det er bare å beklage den dårlige kvaliteten på bildene og helt sikkert en og annen skrivefeil. Men jeg kommer sterkere tilbake, for det har blitt noen gode foto på denne turen.

Alt dette og mer kommer selvsagt i Vi Menn etterhvert.

Nå er det bare noen dager igjen av min tur på denne båten... de andre har fem uker igjen. Puh... misunner dem ikke!
Legger ved et bilde av båten bakfra + soldaten.



torsdag 10. oktober 2013

Opp Kongo Elva

Bor ombord i en lekter på vei opp Kongo Elva. Skal ikke følge med på hele turen, for den tar rundt seks uker. Masse folk og kaos her, og det er vel ikke å overdrive når jeg sier at det er vrient å fotografere ombord. Først skal passasjerne bli vant med at en hvit mann er på denne "skuta", så skal de bli vant med - og akseptere - at jeg fotograferer.
Men alle problemer kan løses - i alle fall av denne typen. Skal holde på med dette i en uke. Dro i går, så jeg har seks ganske ukomfortable dager foran meg... men dette er eventyr!
Også er det veldig fascinerende å se hvordan mennesker i denne delen av verden reiser. Vi klager når toget fra Bergen til Oslo er forsinket et par timer - denne "ferja" kan ofte være forsinket en uke!

Legger ved et par snapshots. Blir vanskelig å redigere bilder osv når jeg sitter på et blikkspann og humper opp elva på denne prammen. Men dette blir det mer om i Vi Menn etter hvert!



tirsdag 8. oktober 2013

Kinshasa

Litt treg med å oppdatere denne bloggen, men skal prøve å rable ned noen linjer her og legge ut bilder hver andre eller tredje dag. Jeg kom til Kongo på søndag. Er fortsatt i Kinshasa, hvor jeg har jobbet litt. Men i morgen drar jeg avgårde ut i bushen.

Mange ting som skal skje her nede, men har vært veldig vrient denne gang å organisere alt. Mye fordi sikkerheten ikke er helt på topp og da forlanger "state security" papirer og tillatelser i alle mulige varianter... ja, også litt bestikkelser da.

Men det er en atmosfære i Kongo, som jeg ikke finner andre steder. Dette er eventyrlandet! Men det er selvsagt viktig å gjøre ting riktig...
Mer om det senere. Her et bilde fra i går. Tatt i Kinshasa av steinarbeidere på grensen mellom Congo Brazzaville og Den Demokratiske Republikken Kongo (grensen går ved Kongo Elven her i Kinshasa).


mandag 16. september 2013

Leo Houlding

Kongo nærmer seg. Litt planlegging igjen, men i begynnelsen av oktober drar jeg tilbake til Kongo på nye eventyr i regnskogen. Får ikke gjort alt jeg ønsker, men sånn er det noen ganger.

Fredag 27. september skal jeg holde en times foredrag i Oslo under Foto & Videos fotomesse. Kl. 12. 00 begynner jeg, for de som ønsker å komme. Fri inngang.
Da blir det bilder fra blant annet Nepal turen min og fra Colombia. I mellomtiden er det foredrag med Leo Houlding, er britisk fjellklatrer, som går for å være den raskeste fjellklatreren noensinne.
Sjekk: http://www.ffshop.no/foredrag-holding-c-16_173.html?osCsid=a06n1snfb77hc8ro1d8tv1f826

Legger ved et bilde fra Colombias nordligste punkt. Mer om dette kan du lese i Vi Menn nr. 41.


tirsdag 10. september 2013

Bilder fra Perpignan

Spennende å være i Perpignan. Her er bilder fra festivalen:

 Over: Hele byen er forandret til et stort utstillingslokale.
 Under: Fri bar på VIP loungen ved denne store screeningen (se under igjen).
 Under: Screening eller gigant-presentasjon av bilder og fotografer hver kveld.

 Under: Canon sin stand. Stor, lys og med mange gode bilder... + gratis rens og sjekk av Canon kameraer.

Under: Mange bilder å gå i gjennom. Henger utstilling av bilder på vegger over hele byen. Men det er mye blod og elendighet. Krigsbilder, som skildrer krigens elendighet og grusomhet på det verste, dominerer. Men det var unntak - heldigvis!

 Foredrag: Var på flere foredrag. Her er det Canon-ambassadør Richard Walch som snakker om Canon 1Dc.





Neste reise blir litt annerledes - fikk mail fra Kongo i går. Min kontakt forteller at flere av områdende jeg hadde planlagt å besøke, er svært utsatt nå. "Morgen" banden herjer i Epulu området, og de er ikke mors beste barn. Ingen god ide å møte dem med sekken full av dyrt utstyr.

Geriljagruppen M23 og regjeringssoldater er i full krig rundt 40 km fra Goma, så da blir reportasjen om denne vulkanen muligens utsatt.
Men selve byen Goma er forholdsvis trygg og flere andre steder jeg ønsker å dra til, er sånn passe trygge. Så da pakker jeg sekken og setter meg på flyet til Kongo i begynnelsen av oktober.

Diamantgruve, diamantsmugling og et merkverdig USA-prosjekt på grensen med Rwanda, står foreløpig på programmet.

Kommer tilbake med mer info nærmere avreise.

torsdag 5. september 2013

12 stykker!!!!

      I dag var jeg på foredrag med Brent Stirton - en av de største fotografene i verden på reportasje -og dokumentarfoto (hvilket denne festivalen handler om). Og der kom det 12 - TOLV - tilskuere?!! Perpignan kryr av fotografer i disse dagene, og jeg kan ikke forstå at så få kom for å se Brent.
Kanskje var det dårlig markedsføring, eller kanskje var det mer fristende å sitte i sola med en øl?


Møtte også en av sjefene for Canon. Veldig hyggelig japaner, og han var genuint interessert i å vite hva vi som lever av å ta bilder tenker om Canon sine kameraer.



To lærerike dager for Johnny Haglund.



Dessverre hadde jeg helt glemt at jeg har med meg en splitter ny laptop hit - uten den nyeste versjonen av Photoshop og uten DPP (Canon sitt eget rå formaterings software). Dermed kan jeg ikke lese rå-filene fra mitt lille Canon s110.
Men jeg lover å komme tilbake med noen bilder fra Perpignan straks jeg har oppdatert all software.



I mellomtiden, her er et bilde jeg tok i april, høyt oppe i Himalaya (5856 m.o.h.) og uendelig langt vekk fra den komforten jeg nå opplever.




onsdag 4. september 2013

Mye å lære

            Veldig gøy å møte disse store fotografene i dag. Brent Stirton, Paolo Pellegrin, Ziv Koren og Michael Nichols med flere. Og ikke minst han som holdt seminaret - Mike Burnhill. En teknisk guru fra Canon.
Snakket i flere timer - og da mener jeg flere timer - om blits. Trodde jeg hadde passe oversikt over blitsbruk, men det viste seg at jeg egentlig ikke har peiling. Eller i alle fall - ikke HADDE peiling. Nå kan jeg stå til blitz-ingeniør-eksamen når som helst (men innen to dager... for i løpet av lørdagen er nok det meste glemt).

Moro var det uansett. I morgen skal vi møte en av toppene i Canon. Tror han er nr. to i hele Canon hierarkiet. Da skal vi snakke om neste generasjon fotoapparater...

Spørs om en sjenert nordmann tør si så veldig mye? Men i og med at jeg har drevet med judo i 35 år, så kan jeg jo noen gloser japansk. Sånn som; "kveling", "armbend" osv, faller nok i god jord hos japaneren. Kanskje jeg til og med skulle ta et par teknikker på han...? Da blir han sikkert imponert... han vil i alle fall huske meg.

Spøk til side. Her er i alle fall et av mine blitsbilder fra den gang jeg ikke hadde så mye kunnskap. Med andre ord; bare vent til neste gang jeg skal bruke blits!

I morgen lover jeg å komme tilbake med bilder fra festivalen.




tirsdag 3. september 2013

Perpignan

Er på vei til Perpignan. Stor fotofestival for reportasjefotografer, så jeg har sikkert mye å lære der. Skal også i møte med Canon og noen av deres ambassadører (Brent Stirton og Paolo Pellegrin, blant annet).

Neste reise ut av Europa skjer ikke før i oktober. Kongo er fortsatt på planen, men det har vært en del trøbbel i de områdene jeg skal, så jeg må se litt an tilstandene nærmere avreise.

Legger ved et par bilder jeg tok i India tidligere i år. Vil du se flere bilder, skal jeg holde foredrag på Foto & Video i Oslo fredag 27. september kl. 12.



tirsdag 13. august 2013

Kongo neste

Så var jeg tilbake i Bogota. Kort tur denne gang. Ikke som i gamle dager, hvor jeg var borte fem - seks måneder av gangen. Men nå må jeg hjem og fullføre noen norske fotoprosjekter jeg har jobbet med, pluss at jeg må planlegge reisen til Kongo i oktober.

Legger ved et bilde fra Bogota og vaktene utenfor presidentpalasset.


mandag 12. august 2013

Escobar

Museum er ikke min greie, men det finnes noen unntak; Et av dem er museet som omhandler Pablo Escobar.
Verdens kanskje største og i alle fall en av de galeste, narkomafiabossene, som noen gang har levd.

Kommer tilbake til dette i Vi Menn. Her et par bilder fra museet, som ligger midt i Colombia. Et underlig sted, og selvsagt er det i huset til den gamle narkolangeren.





lørdag 10. august 2013

Verdens største

         Vanvittig store maskiner i denne kullgruva. Men så er dette også den største kullgruva i verden. Vi fikk tillatelse til å fotografere verkstedet hvor de reparerer dumperne de bruker - som selvsagt er blant de største dumperene i verden. Gigantiske saker.
Kommer tilbake til dette i Vi Menn.

Nå er vi i Doradal - rett ved Pablo Escobars gamle "hacienda". Spennende, men hårreisende historie å lære om denne gamle narkobaronen og alt det han har drevet med. Om et par timer har vi avtale med han som eier dette området i dag.

Legger ved et par bilder av disse dumperne (hadde vært noe å ha i garasjen):




onsdag 7. august 2013

På havet...

       Var ute på havet i hele går. Heldigvis har jeg lært med årene at det å smøre seg med solkrem er nesten viktigere enn å ta bilder når jeg er i slike solrike himmelstrøk. Det luktet grillet bacon av han andre gringoen fra Norge, som glemte å smøre seg.

Å være fisker i dette farvannet virker ved første øyekast ganske hyggelig. Varmt, sjeldent dårlig vær, gjennomsiktig hav osv. Men det har sine baksider - selvsagt. Kommer tilbake til dette i Vi Menn.
Uansett, så var det svært interessant å se hvordan de fisker. Litt annerledes enn i Norge.

Legger ved et bilde fra dagens fangst.



Nå er vi i verdens største kullgruve. Har jobbet litt med tillatelse for å fotografere her inne, og nå har det ordnet seg. Hvor mye jeg får lov å fotografere, gjenstår å se. Men det lover godt!
Mer om det senere og ikke minst blir det en reportasje om dette i Vi Menn etter hvert.


søndag 4. august 2013

Salt

Fortsatt helt nord i Colombia. Varmt, vindfullt og sand overalt. Men det er slik det skal være.

Legger ved noen bilder jeg tok i dag tidlig. Imponert over dynamikken i Canon sitt 1Dx kamera (vet jeg har nevnt dette tidligere, men dette tåler reprise). De mørke partiene i bildet gror nesten aldri igjen og selv i områder hvor displayet på kamera forteller at høylysene har brent ut, så finnes det informasjon.

Bildene under er tatt omtrent midt på dagen, under en brennenede het sol.




fredag 2. august 2013

Fantastisk sted

Vanvittig mye vind i denne delen av verden. Tørt, varmt og vindfullt. Men dette er eventyr. For et sted. Føler at jeg er ved verdens ende. Det hersker en helt spesiell atmosfære over denne plassen. Herlig!

Waju folket, som vi bor hos nå, er spennende mennesker. Mye av hverdagen deres styres av hva de drømmer. Har funnet en familie, som bor langt ute i hutteheita, og lever veldig tradisjonelt.

Skal være her to dager til før vi reiser sørover igjen og inn i en annen del av ørkenen, hvor de utvinner salt fra havvann. Når jeg sier "vi", så betyr det; Bjørn Halvorsen, som jeg reiser sammen med fra Norge (og som jobber i Vi Menn), Maia, hun som hjelper meg med spansk og som kjenner landet veldig godt, og sist men ikke minst, Tobias. En waju mann fra området.

Akkurat nå er det 38 grader i skyggen, men vinden er såpass avkjølende at det faktisk er behagelig.

Legger ved noen bilder jeg tok i dag tidlig av landsbyen vi bor i (og legg merke til hummeren. I går spiste vi hver vår hummer, fisket samme dag. Vi betalte waju'ene 100 kr. pr. hummer. Dyrt til å være Colombia, men ikke så ille skal jeg sammenligne med Oslo):