Det går mot slutten av denne reisa, så i går fikk jeg litt trøbbel med å avslutte dagen. Jeg fotograferte til langt på natt, og da jeg skulle tilbake til hotellet, oppdaget jeg at selv om India stort sett er et veldig trygt land, så er det kanskje ikke så lurt å tråkke gjennom den verste slummen i en storby midt på natta med en sekk full av verdifullt kamerautstyr.
Så jeg sov sammen med disse lutfattige menneskene jeg nå intervjuer og fotograferer. Bare for å være på den trygge siden.
Derfor kom det ikke noe innlegg i går. Men her er innlegget og et bilde.
Samtidig må jeg si adios for denne gang.
Neste reise blir mest sannsynlig til Kongo i april. Mer om det senere.
03. 02. 11
Startet denne dagen med foto, som vanlig, så dro jeg til frisøren. Hårklipp, barbering og hodemassasje.
- Syv kroner, takk!
Ikke mye å si på den prisen.
Når jeg snakker om Indias dystre og mørke side, så er det ikke guden Kali jeg mener. Men fattigdommen.
Ble nemlig kjent med en familie her i Guwahati sist jeg var her. Og de har en lite hyggelig historie å fortelle.
De er av de fattigste og dårligst stilte menneskene i landet, ja i hele verden, og det verste av alt: Fremtiden ser enda mørkere ut.
Lover å komme tilbake til dette i Vi Menn. Men det blir ikke en reportasje å bli glad av. Eller..?
Da jeg skrev boken min "Magiske India" (Gyldendal), tok jeg også med et kapittel om Kolkata. Her dro jeg frem elendighet, fattigdom og satte lys på nettopp denne dystre og triste siden av India.
Noen spurte hvorfor, i og med at ”Magiske India” var en reisebok.
Svaret er enkelt: Hvis ønsket er å virkelig lære å kjenne India, så er ikke India bare Taj Mahal, vakre solnedganger og eksotisk mat. Mer enn 350 millioner indiere lever under fattigdomsgrensen og overalt i landet, særlig i de store byene, er dette meget synlig for alle tilreisende.
Jeg mener derfor at det er svært viktig for oss nordiske turister å være klar over begge sidene av en reise til India. For med litt kunnskap, kan vi også bidra til å gjøre tilværelsen bedre for mennesker, som vokser opp under langt verre kår enn oss.
Dessuten er det et annet aspekt jeg alltid har ønsket å formidle med mine bilder, bøker og reportasjer: For oss nordmenn å oppleve på kroppen hvordan de mest elendig stilte menneskene i verden har det, vil, tror jeg, gjøre oss nordmenn mindre bortskjemte, mer villige til å hjelpe andre og ikke minst – gjøre oss mer lykkelige… For kanskje først da vil vi virkelig forstå hvor ufattelig godt vi har det i Norge?
Jeg tør å påstå at hvis det hadde vært obligatorisk for alle norske 16-åringer å tilbringe en uke i slummen i Kolkata, hadde Norge blitt et bedre sted å leve – og kanskje hadde det gjort noe med fattigdommen i verden? For uansett hvordan vi vinkler det, så er absolutt ingen tjent med fattigdom.
Uansett hvor i verden vi måtte leve!
Så jeg sov sammen med disse lutfattige menneskene jeg nå intervjuer og fotograferer. Bare for å være på den trygge siden.
Derfor kom det ikke noe innlegg i går. Men her er innlegget og et bilde.
Samtidig må jeg si adios for denne gang.
Neste reise blir mest sannsynlig til Kongo i april. Mer om det senere.
03. 02. 11
Startet denne dagen med foto, som vanlig, så dro jeg til frisøren. Hårklipp, barbering og hodemassasje.
- Syv kroner, takk!
Ikke mye å si på den prisen.
Når jeg snakker om Indias dystre og mørke side, så er det ikke guden Kali jeg mener. Men fattigdommen.
Ble nemlig kjent med en familie her i Guwahati sist jeg var her. Og de har en lite hyggelig historie å fortelle.
De er av de fattigste og dårligst stilte menneskene i landet, ja i hele verden, og det verste av alt: Fremtiden ser enda mørkere ut.
Lover å komme tilbake til dette i Vi Menn. Men det blir ikke en reportasje å bli glad av. Eller..?
Da jeg skrev boken min "Magiske India" (Gyldendal), tok jeg også med et kapittel om Kolkata. Her dro jeg frem elendighet, fattigdom og satte lys på nettopp denne dystre og triste siden av India.
Noen spurte hvorfor, i og med at ”Magiske India” var en reisebok.
Svaret er enkelt: Hvis ønsket er å virkelig lære å kjenne India, så er ikke India bare Taj Mahal, vakre solnedganger og eksotisk mat. Mer enn 350 millioner indiere lever under fattigdomsgrensen og overalt i landet, særlig i de store byene, er dette meget synlig for alle tilreisende.
Jeg mener derfor at det er svært viktig for oss nordiske turister å være klar over begge sidene av en reise til India. For med litt kunnskap, kan vi også bidra til å gjøre tilværelsen bedre for mennesker, som vokser opp under langt verre kår enn oss.
Dessuten er det et annet aspekt jeg alltid har ønsket å formidle med mine bilder, bøker og reportasjer: For oss nordmenn å oppleve på kroppen hvordan de mest elendig stilte menneskene i verden har det, vil, tror jeg, gjøre oss nordmenn mindre bortskjemte, mer villige til å hjelpe andre og ikke minst – gjøre oss mer lykkelige… For kanskje først da vil vi virkelig forstå hvor ufattelig godt vi har det i Norge?
Jeg tør å påstå at hvis det hadde vært obligatorisk for alle norske 16-åringer å tilbringe en uke i slummen i Kolkata, hadde Norge blitt et bedre sted å leve – og kanskje hadde det gjort noe med fattigdommen i verden? For uansett hvordan vi vinkler det, så er absolutt ingen tjent med fattigdom.
Uansett hvor i verden vi måtte leve!
Veldig bra skrevet! Er helt enig med deg i det du sier om at nordmenn burde se hvordan mennesker andre steder i verden har det. Jeg tror virkelig ikke at ungdom på min alder (jeg er 17) vet hvor godt vi har det i Norge. Norge er på en måte "paradis" på jord.
SvarSlettJeg har selv planer om å reise til Israel/Vestbredden denne høsten, for å se hva som foregår der nede. Stoler ikke helt på hvordan media fremstiller konflikten mellom Israel og Palestina, og har lyst til å se det med egne øyne, og gjøre opp en egen mening.
Det å se med egne øyne hva som virkelig foregår verden over, tror jeg er viktig. Er enig med det du sier om at norske 16-åringer burde bo en uke i slummen i India. Det er lett å sitte hjemme i trygge Norge, og tenke at det ikke angår en selv, men å virkelig oppleve verden, slik du gjør, tror jeg er verdifull kunnskap som kan gjøre oss lykkeligere, og samfunnet bedre.
Den jobben du gjør mener jeg derfor er veldig viktig. Stå på videre!
Så flott å høre dette fra en på din alder! God tur til Israel/Vestbredden!
SvarSlettJohnny
Takk for det!
SvarSlett