Ikke så mye å fortelle i dag, annet enn at jeg er møkkete fra topp til tå. Full av leire, sand og småstein. Er likevel ikke mer enn et par dager unna en dusj, så jeg klager ikke.
Driver i disse jungelområdene og fotograferer noen karer, som lager ”gull ut av stein”.
For å få mine bilder, er jeg selvsagt med gutta ut i bushen, og jeg ligger på bakken, klatrer i trærne, ruller meg i leire og oppfører meg ganske likt en apekatt. Men jeg får mer enn bilder av slike aktiviteter. Jeg får også respekt.
Å komme hit med rene klær, gjøre alt for å ikke krølle skjorta og hoppe unna hver gang det spruter leire, ville fortalt disse karene at jeg er litt ”finere” enn dem.
Men ved å bry meg like lite om det å bli møkkete, som disse arbeiderne gjør, gir meg på en måte status som ”en av gutta”. Dermed er det lettere å komme innpå dem. Få karene til å åpne seg og fortelle sine historier uten å pynte på det.
Dessuten slipper de meg helt innpå seg når jeg vifter med kamera. Og straks den første nysgjerrigheten var over, nyter jeg nå å være ”flue på veggen” når disse gutta jobber. Det vil si at jeg kan fotografere dem akkurat som om jeg ikke var der.
Og det er jo det jeg vil. Fortelle historier om virkeligheten. Både med tekst og ikke minst med kamera.
Her er et par bilder fra dette området:
Bildet over: Det er vel ikke noe som er mer behagelig enn å stå med hendene i lomma og se på at andre arbeider?
Gjørmefiske er en populær aktivitet mange steder i Assam. Her fra en liten landsby i regnskogen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar