Litt av en by...

Nå har vi akkurat kommet ut fra ødemarken i innlandet og i skrivende stund sitter jeg ved kysten og titter utover et blått, krystallklart hav. Men hva jeg har gjort de siste dagene har lite med paradis å gjøre. Jeg kan selvsagt ikke avsløre for mye, men noe må jeg bare si: Vi kom kjørende gjennom outbacken rundt 100 mil fra hvor jeg nå er for tre dager siden. På kartet jeg har står navnet på en liten by oppført, men ingen skilt viser vei til denne byen. Alle disse skiltene er tatt ned av myndighetene. I stede har de satt opp store WARNING skilt. Det advares faktisk mot å dra inn i denne lille byen. Jeg nevnte det såvidt i et tidligere innlegg, byen som myndighetene forsøker å tvangsflytte. 
Da vi endelig ankom denne spøkelsesbyen, hvor det tidligere bodde 1500 mennesker, fant jeg en håndfull hus, de fleste ødelagte, men hva som var mest i øynefallende var de husene som myndighetene har brukt bulldozer på. Flere steder står det også advarsler om å være her... fordi det skal være farlig!! Hvorfor denne byen er så farlig, skal jeg fortelle i reportasjen som kommer i Vi Menn, og jeg lover at dette skal være den første reportasjen jeg skriver når jeg kommer hjem. Men jeg kan si så mye som at det fortsatt bor fem mennesker her... og selvsagt klarte jeg å intervjue en av dem. Han var, for å si det mildt, ikke som alle oss andre, men han hadde litt av en historie å fortelle!
Nå blir det noen dager med saltvann og forhåpentligvis mye dyreliv. Til nå har vi kjørt 480 mil... og nei, jeg har ikke dusjet på to uker. Ikke så hyggelig, men jeg har jo badet da. Dessuten lukter både Bjørn og jeg like ille, så ingen av oss plager den andre. Nå skal vi derimot være i et område med andre folk, så det er vel på tide å riste av seg fluene og spyle vekk møkka!