Australsk Paradis!

38 grader i skyggen. En stor, blå, klar himmel. Tørr ørken. Lyden av papegøyer, insekter og svetten som stadig drypper ned i øynenen. Bedre enn sludd og lyden av bilkø, men kanskje litt vel varmt? Derfor går jeg ned i dypet. Det vil si, jeg vandrer ned i en canyon omgitt av røde, høye vegger. 100 meter under overflaten, er temperaturen ca. 30 grader og jeg finner en liten kulp med gjennomsiktig, klart vann som holder rundt 28 varmegrader. Av med klærne og pluteslig kan verden knapt bli bedre.
Karinjini nasjonalpark i Western Australia er rett og slett hva jeg vil definere som paradis. Jeg har vært syv ganger tidligere i Australia og kjørt tilsammen mer enn 3000 mil på kryss og tvers av dette landet... og jeg tror aldri jeg har sett et flottere sted i hele Australia. Her finnes en rekke dype, kjølige canyoner, med små og store tjern hvor en svett nordmann kan dyppe sin svette kropp. Og som om ikke det er nok... og det er det jo ikke... så finnes det en rekke andre gåturer nede i disse canyonene, som vil få selv de mest bereiste og bevandrede til dra frem superlativene.
Gjennom tusner av år har vannet formet disse kløftene og landskapet er rett og slett fantastisk. Også finnes det mange underlig, små kryp her nede for liksom å krydre det hele.
Etter krokodiller og edderkopper i Kimberley har jeg nå kjørt 150 mil sørover og videre inn i outbacken til Karinjini nasjonalpark. Like ved Karinjini ligger den lille byen Newman, som huser verdens største dagbrudd. De utvinner jernmalm og bruker enorme maskiner. Skal bli her en dag, før jeg drar tilbake til ødemarken og Karinjini.
Satelitt greia fungere ikke. I alle fall ikke på denne reisa. Men jeg drar til Nepal i slutten av oktober, og da skal den virke. Men frem til det må jeg nøye meg med å oppdatere denne bloggen når jeg er innom byer og tettsteder. Ikke så ofte det skjer, men mot slutten av Australia reisa skal jeg fotografere et sted ute ved kysten, hvor det mest sannsynlig vil være mulig å komme på nettet daglig.
Men før det blir to dager til i Karinjini, deretter skal jeg til en av Australias kanskje merkligste byer. Vel, det er kanskje ikke en by... men det var det. Denne lille landsbyen/tettstedet kjemper mot myndighetene, for sistnevnte vil helst utslette hele dette lille samfunnet. De har kuttet vannet og strømmen til de få innbyggerne som er igjen og de har brukt bulldozer på de fraflyttede husene. Grunnen er litt underlig... men det må jeg nok spare til reportasjen som kommer i Vi Menn etter hvert. Jeg lover å fortelle på denne bloggen når hver av disse reportasjene jeg lager her nede kommer på trykk i Vi Menn (så sant jeg er i Norge). Der kan dere se bilder fra turen og dere kan lese mer om hva som skjer og ikke skjer på denne rundt 550 mil lange reisen fra Darwin til Perth.
Dessuten lover jeg at neste innlegg her, skal inneholde noen bilder fra reisa så langt. Mulig det tar et par dager før jeg kan skrive her igjen, men det kommer...