Mot gorillaland

09. 05. 11

Fra elva til Goma på en dag? Også i Kongo kan ting gå fort - heldigvis.

Goma er en ganske fin by. Sammenlignet med Kisangai, som er en av de minst hyggelige byene jeg har vært i, er Goma reine himmelen (ok, det var kanskje en smule overdrivelse…).

I dag reiser jeg opp i fjellene for å fotografere gorillaer. Men skal også intervjue de som jobber med å vokte denne nasjonalparken, for her er det nesten en liten krig mellom voktere og snikskyttere og andre bevæpnede grupper.

Dagen før jeg kom til Goma, ble kameraten til sjåføren min drept i dette området av bevæpnede banditter. Eller, de tror det var banditter. Ingen vet med sikkerhet, for i disse jungetraktene finnes flere grupper av menn med geværer som myndighetene ikke har kontroll på (ikke at det betyr så mye, for regjeringssoldater, fortsatt lojale mot president Kabila, er også kjent for å både snikjakte på elefanter og til og med drepe nasjonalparkvakter).

Likevel, etter alt jeg har hørt om geriljaer både her og der, så har min reise så langt vært befriende lite farlig.

Litt trøbbel med politiet og militæret, men disse papirene jeg fikk i Kisangani før vi dro, de har virkelig hjulpet mye.

Før jeg dro på denne turen, ble jeg informert av tolken min, eller ”fikseren” min, at vi trengte bevæpnede vakter på enkelte strekninger av min reise. Vi har hatt med oss to karer med automatvåpen nå i noen dager, og i morgen må vi også ha med oss to bevæpnede karer.

Men vi har brukt slike vakter langt mindre enn jeg trodde. Og alt har jo gått veldig bra. Så Kongo er nok ikke så farlig som mange tror. Enkelte steder, ja, men med nøye planlegging av reiserute, samtidig som jeg ikke reiser på jungelveier, eller til og med elva, om nettene, så ser dette ut til å bli en reise uten de helt store, negative overraskelsene.

Faktisk vil jeg si det motsatte – Kongo er full av positive overraskelser. For landet har en aura av spenning og eventyr over seg, som jeg ikke har opplevd så mange andre steder i verden.

Legger ved et portrett av sjåføren min. Han er litt opprørt. Både fordi kameraten hans nylig har blitt drept, men også fordi det kunne vært han. Han skulle egentlig kjørt denne bilen, som ble angrepet. Men så fikk han telefon om at jeg kom, og da valgte han å bli igjen i Goma og vente på meg.

Vel, det var egentlig ikke meg han ville møte. Tolken min og denne sjåføren er nemlig gode venner.

Men er portrettet hans best i sort/hvitt eller i farger? Jeg kan ikke helt bestemme meg, men holder vel en knapp på sort/hvitt.