Et lite uhell

Ble litt problemer i går. Har forklart under hva som skjedde. Men først innlegget jeg hadde tenkt å skrive i går:

04. 05. 11

For en dag. Jeg kom til slutt frem til denne lille landsbyen, som Bobu har snakket så mye om. Etter litt frem og tilbake, hilsing på høvdingen, overrekking av et par gaver vi har med og en omhyggelig forklaring på hvem jeg, muzungaen, egentlig er, så fikk jeg vite at her har det ikke vært et hvitt menneske på 19 år.

Og den siste hvite mann som dro herifra, ja, det var faktisk høvdingen. Så Bobu hadde rett - her har det bodd en mann i rundt seks år og han var høvding - midt i svarteste Afrika!!!

Helt fantastisk. Og like fantastisk er det at jeg er den første fra vår verden til å besøke denne landsbyen på 19 år.

Likevel så er jeg litt overrasket, og kanskje en smule skuffet, over at innbyggerne ikke ser det spor annerledes ut her, enn de jeg møtte første dagen på denne båtturen.

Hadde dette vært på for eksempel Irian Jaya, og jeg hadde vært så langt fra hva vi i Vesten definerer som sivilisasjon, så hadde folk vært nakne og langt mer primitive.

Jeg har dessverre litt lite strøm på PC’en så jeg må være litt kvikk, hvis jeg skal klare å blogge frem til denne båtturen er over.

Men lover å komme tilbake til den hvite høvdingen i reportasjen som etter hvert kommer i Vi Menn.

For jeg fikk vite ganske mye rart…

05. 05. 11

Æsj, hadde en knall fin dag i går. Alt var eventyr og glede, så skulle jeg sette opp satellitt kommunikasjonen rett etter at mørket falt over oss, og så ble jeg stukket av en svær bie-lignende greie (foto over).

Det gjorde ikke mer vondt enn det gjør å bli stukket av, ja, en veps eller bie. Men denne greia skal være ”veldig farlig”, i følge de som bor her.

Og Jaques fortalte om en han kjenner, som ble stukket og ble så syk at han ble fraktet med fly til Nairobi for å få behandling!!

Vel, jeg ble dårlig. Eller uvel er kanskje en mer korrekt betegnelse. Litt svimmel og utafor. Klart jeg ble nervøs, for nå er vi flere dager unna nærmeste sykehus.

Men jeg gikk og la meg, vi kunne jo ikke sette ut på elva i stummende mørke. Sovnet. Våknet i natt med feber og hodepine… ja, og to lokale menn, samt min tolk, som satt og våket over meg.

Så sovnet jeg igjen, og klokken seks våknet jeg… frisk og opplagt. Klar for nye utfordringer. Faktisk følte jeg meg ekstra pigg i dag tidlig.

Likevel, Jaques og Bobu har rett når de hevder jeg burde oppsøke lege og i alle fall ta en sjekk.

Og det passer jo bra, for nå har jeg på en måte toppet turen. Det kan neppe bli bedre enn denne landsbyen og den utrolige historien som skjuler seg her...

Det tar rundt en dag på denne elva, med strømmen, og to - tre dager på Kongo elva, motstrøms, før vi er ved en by med lege.

Men jeg føler meg nå veldig pigg… Kanskje denne bia har noe lurium i brodden, som gir mennesker energi?