Diamanter

Diamantland i Kongo er som å være i en Indiana Jones film. Men det er selvsagt ikke særlig komfortabelt. Helt siden jeg ankom stedet for to dager siden, har jeg hver morgen og kveld stått med gjørme til knærne, ofte under kraftig regnvær og selvsagt omringet av horder med blodtørstig mygg. Men jeg er jo ikke her for å nyte sola, drikke parasolldrinker og spise fete middager.

Det har vært en lang og vanskelig vei å få lov til å stå her og fotografere. Og det har ikke vært billig. Men dette området er ikke særlig trygt, så for å gjøre ting sikrest mulig har jeg leid ikke bare denne karen fra Kongos FBI, men også bilen til sikkerhetssjefen i området.
Det betyr at når jeg kommer kjørende, så forstår alle at jeg er kamerat med sikkerhetssjefen, dermed står politiet og de militære i givakt og hilser pent. Det hjelper kanskje ikke så mye i forhold til sikkerheten (faren her er først og fremst konfliktene diamant handlere, diamant arbeidere og banditter har mellom seg). Men det er veldig moro å se fjesene på de litt selvhøytidelige politioffiserene når de i stede for å sjekke papirene mine og kreve inn noen dollar i bestikkelser, i stede må hilse pent på meg!

Legger ved et par bilder av diamant-gutta. De er foreløpig ganske hyggelige mot meg, men jeg bør ikke tråkke feil her. Passer på å ha med små gaver hver dag, som kaffe, røyk, kassava osv. De fleste er fornøyde med det, men merker at noen av dem helst vil ha meg vekk herifra.
Mye mer om det i Vi Menn etter hvert - og her kan jeg love et og annet godt bilde uten å ta munnen for full...

Og ja, til kommentarene fra Amalie og Cassandra:
Cassandra: Når myggen biter som verst, svetten renner i strie strømmer og begge bena sitter fast i gjørme opp til rompa, så tenker jeg; - Nå hadde det vært deilig å kjenne vinden fra havet ute på Risøy, nyte den åpne himmelen og kjenne lukten av sjø...
Amalie: Vel, som pappa kan jeg i alle fall underholde barna mine med noen røverhistorier når jeg kommer hjem.

Ferdig med båten

Spennende å være på denne balja, men langt fra komfortabelt. Rundt 200 passasjerer og to toalett!! Behøver kanskje ikke si mer…

Men Kongo Elva har mer og by på, så nå er jeg hos en familie på elva. Og dette er et ganske unikt sted. De kaller seg sumpfolket, og hevder de er landets lykkeligste innbyggere. Mer om det i Vi Menn etter hvert.

I morgen drar jeg inn i diamantland, det vil si jeg starter ferden mot diamantland. Det blir hovedtema for reisen min til Kongo denne gang. Aner ikke hva som venter meg, annet enn at jeg har vært nødt til å leie en kar fra Kongos FBI. Han er visst spion også, og kan kommandere både politiet og det militære til å komme meg til unnsetning hvis jeg skulle trenge det. Håper jeg aldri behøver å ringe noen av de folkene, men området jeg skal inn i er ikke akkurat Kardemomme By, så det er greit å være forberedt på det verste.

Mer om det om et par dager. I mellomtiden legger jeg ut et par bilder fra Kongo Elva.
Sjekk forresten denne: http://cpn.canon-europe.com/content/ambassadors/explorers/johnny_haglund/blogs/blog2.do

Kong Harald hjalp!

Nøkkelen til å fotografere under slike omstendigheter, ligger i tid. Nå har jeg blitt kjent med i alle fall 50 av de rundt 200, som er ombord her. Og straks jeg dro frem bilder av min familie, litt vinterbilder av Norge og selvsagt et foto av Kong Harald - min høvding - så har denne turen blitt litt enklere. Men det er fortsatt noen som ikke vil ha noe som helst med meg og gjløre og som helst ser at jeg faller overbord.

Hadde også litt trøbbel med lokale soldater. Båten stopper jo hele tiden. Enten for å plukke opp passasjerer eller fordi motoren stopper eller fordi kapteinen skal kjøpe noe til kona osv. Og ved et slikt stopp kom to soldater på båten. Lang histore, men kort sagt; etter litt smisking og noen få dollar, så gikk det bra. Legger ved et snapshot av den ene soldaten.

Hvorfor jeg sier snapshot, er ganske enkelt fordi jeg bare konverterer råfilene fra kamera til jpg uten å gjøre nesten noe med dem. Helt umulig å jobbe med en pc her. En ting er alle folkene og ingen privat plass, en annen er sola og lyset. Ser knapt hva som er på skjermen... så det er bare å beklage den dårlige kvaliteten på bildene og helt sikkert en og annen skrivefeil. Men jeg kommer sterkere tilbake, for det har blitt noen gode foto på denne turen.

Alt dette og mer kommer selvsagt i Vi Menn etterhvert.

Nå er det bare noen dager igjen av min tur på denne båten... de andre har fem uker igjen. Puh... misunner dem ikke!
Legger ved et bilde av båten bakfra + soldaten.

Opp Kongo Elva

Bor ombord i en lekter på vei opp Kongo Elva. Skal ikke følge med på hele turen, for den tar rundt seks uker. Masse folk og kaos her, og det er vel ikke å overdrive når jeg sier at det er vrient å fotografere ombord. Først skal passasjerne bli vant med at en hvit mann er på denne "skuta", så skal de bli vant med - og akseptere - at jeg fotograferer.
Men alle problemer kan løses - i alle fall av denne typen. Skal holde på med dette i en uke. Dro i går, så jeg har seks ganske ukomfortable dager foran meg... men dette er eventyr!
Også er det veldig fascinerende å se hvordan mennesker i denne delen av verden reiser. Vi klager når toget fra Bergen til Oslo er forsinket et par timer - denne "ferja" kan ofte være forsinket en uke!

Legger ved et par snapshots. Blir vanskelig å redigere bilder osv når jeg sitter på et blikkspann og humper opp elva på denne prammen. Men dette blir det mer om i Vi Menn etter hvert!

Kinshasa

Litt treg med å oppdatere denne bloggen, men skal prøve å rable ned noen linjer her og legge ut bilder hver andre eller tredje dag. Jeg kom til Kongo på søndag. Er fortsatt i Kinshasa, hvor jeg har jobbet litt. Men i morgen drar jeg avgårde ut i bushen.

Mange ting som skal skje her nede, men har vært veldig vrient denne gang å organisere alt. Mye fordi sikkerheten ikke er helt på topp og da forlanger "state security" papirer og tillatelser i alle mulige varianter... ja, også litt bestikkelser da.

Men det er en atmosfære i Kongo, som jeg ikke finner andre steder. Dette er eventyrlandet! Men det er selvsagt viktig å gjøre ting riktig...
Mer om det senere. Her et bilde fra i går. Tatt i Kinshasa av steinarbeidere på grensen mellom Congo Brazzaville og Den Demokratiske Republikken Kongo (grensen går ved Kongo Elven her i Kinshasa).

Leo Houlding

Kongo nærmer seg. Litt planlegging igjen, men i begynnelsen av oktober drar jeg tilbake til Kongo på nye eventyr i regnskogen. Får ikke gjort alt jeg ønsker, men sånn er det noen ganger.

Fredag 27. september skal jeg holde en times foredrag i Oslo under Foto & Videos fotomesse. Kl. 12. 00 begynner jeg, for de som ønsker å komme. Fri inngang.
Da blir det bilder fra blant annet Nepal turen min og fra Colombia. I mellomtiden er det foredrag med Leo Houlding, er britisk fjellklatrer, som går for å være den raskeste fjellklatreren noensinne.
Sjekk: http://www.ffshop.no/foredrag-holding-c-16_173.html?osCsid=a06n1snfb77hc8ro1d8tv1f826

Legger ved et bilde fra Colombias nordligste punkt. Mer om dette kan du lese i Vi Menn nr. 41.

Bilder fra Perpignan

Spennende å være i Perpignan. Her er bilder fra festivalen:

 Over: Hele byen er forandret til et stort utstillingslokale.
 Under: Fri bar på VIP loungen ved denne store screeningen (se under igjen).

 Under: Screening eller gigant-presentasjon av bilder og fotografer hver kveld.

 Under: Canon sin stand. Stor, lys og med mange gode bilder... + gratis rens og sjekk av Canon kameraer.

Under: Mange bilder å gå i gjennom. Henger utstilling av bilder på vegger over hele byen. Men det er mye blod og elendighet. Krigsbilder, som skildrer krigens elendighet og grusomhet på det verste, dominerer. Men det var unntak - heldigvis!

 Foredrag: Var på flere foredrag. Her er det Canon-ambassadør Richard Walch som snakker om Canon 1Dc.

Neste reise blir litt annerledes - fikk mail fra Kongo i går. Min kontakt forteller at flere av områdende jeg hadde planlagt å besøke, er svært utsatt nå. "Morgen" banden herjer i Epulu området, og de er ikke mors beste barn. Ingen god ide å møte dem med sekken full av dyrt utstyr.

Geriljagruppen M23 og regjeringssoldater er i full krig rundt 40 km fra Goma, så da blir reportasjen om denne vulkanen muligens utsatt.
Men selve byen Goma er forholdsvis trygg og flere andre steder jeg ønsker å dra til, er sånn passe trygge. Så da pakker jeg sekken og setter meg på flyet til Kongo i begynnelsen av oktober.

Diamantgruve, diamantsmugling og et merkverdig USA-prosjekt på grensen med Rwanda, står foreløpig på programmet.

Kommer tilbake med mer info nærmere avreise.

12 stykker!!!!

      I dag var jeg på foredrag med Brent Stirton - en av de største fotografene i verden på reportasje -og dokumentarfoto (hvilket denne festivalen handler om). Og der kom det 12 - TOLV - tilskuere?!! Perpignan kryr av fotografer i disse dagene, og jeg kan ikke forstå at så få kom for å se Brent.
Kanskje var det dårlig markedsføring, eller kanskje var det mer fristende å sitte i sola med en øl?


Møtte også en av sjefene for Canon. Veldig hyggelig japaner, og han var genuint interessert i å vite hva vi som lever av å ta bilder tenker om Canon sine kameraer.



To lærerike dager for Johnny Haglund.



Dessverre hadde jeg helt glemt at jeg har med meg en splitter ny laptop hit - uten den nyeste versjonen av Photoshop og uten DPP (Canon sitt eget rå formaterings software). Dermed kan jeg ikke lese rå-filene fra mitt lille Canon s110.
Men jeg lover å komme tilbake med noen bilder fra Perpignan straks jeg har oppdatert all software.



I mellomtiden, her er et bilde jeg tok i april, høyt oppe i Himalaya (5856 m.o.h.) og uendelig langt vekk fra den komforten jeg nå opplever.

Mye å lære

            Veldig gøy å møte disse store fotografene i dag. Brent Stirton, Paolo Pellegrin, Ziv Koren og Michael Nichols med flere. Og ikke minst han som holdt seminaret - Mike Burnhill. En teknisk guru fra Canon.
Snakket i flere timer - og da mener jeg flere timer - om blits. Trodde jeg hadde passe oversikt over blitsbruk, men det viste seg at jeg egentlig ikke har peiling. Eller i alle fall - ikke HADDE peiling. Nå kan jeg stå til blitz-ingeniør-eksamen når som helst (men innen to dager... for i løpet av lørdagen er nok det meste glemt).

Moro var det uansett. I morgen skal vi møte en av toppene i Canon. Tror han er nr. to i hele Canon hierarkiet. Da skal vi snakke om neste generasjon fotoapparater...

Spørs om en sjenert nordmann tør si så veldig mye? Men i og med at jeg har drevet med judo i 35 år, så kan jeg jo noen gloser japansk. Sånn som; "kveling", "armbend" osv, faller nok i god jord hos japaneren. Kanskje jeg til og med skulle ta et par teknikker på han...? Da blir han sikkert imponert... han vil i alle fall huske meg.

Spøk til side. Her er i alle fall et av mine blitsbilder fra den gang jeg ikke hadde så mye kunnskap. Med andre ord; bare vent til neste gang jeg skal bruke blits!

I morgen lover jeg å komme tilbake med bilder fra festivalen.

Perpignan

Er på vei til Perpignan. Stor fotofestival for reportasjefotografer, så jeg har sikkert mye å lære der. Skal også i møte med Canon og noen av deres ambassadører (Brent Stirton og Paolo Pellegrin, blant annet).

Neste reise ut av Europa skjer ikke før i oktober. Kongo er fortsatt på planen, men det har vært en del trøbbel i de områdene jeg skal, så jeg må se litt an tilstandene nærmere avreise.

Legger ved et par bilder jeg tok i India tidligere i år. Vil du se flere bilder, skal jeg holde foredrag på Foto & Video i Oslo fredag 27. september kl. 12.