Nå har jeg sovet i bilen hele tiden, med unntak av en natt, siden vi dro fra Darwin. Denne bilen vi har er jo en stor Landcruiser med V8 Diesel motor og to "etasjer" bak. Bjørn tok første etasje og jeg andre. Det har ikke vært noe som helst problem å sove i denne bilen, men det gjør ikke noe at jeg nå skal sove i en seng i natt.
Reisa jeg nå har gjennomført kunne vi enkelt brukt et år på. Det er så fantastisk mange steder å stoppe, så mye å se og så mange ting å gjøre på strekningen mellom Darwin og Perth, at jeg gjerne skulle brukt i alle fall dobbelt så lang tid som hva vi har gjort. Men tre uker er alt jeg har denne gang, og jeg har jo fått med meg noe på disse tre ukene.
Hva jeg husker best fra hele reise, er tre stopp eller steder:
1: Knox Gorge i Karinjini National Park. Jeg vil aldri glemme denne dype og herlige canyonen langt inne i ødemarken. Stillheten, varmen, de små vannpyttene og det røde fjellet. Et fantastisk sted.
2: Kimberley, helt nord i denne staten. Har vært her en gang før for 11 år siden. Selv om mye har blitt forandret siden den gang, så er dette fortsatt en av verdens siste virkelige villmarker. Det nærmest uendelige villnisset av trær, busker og gress, strekker seg over et landskap hvor uttørkede elveleier snor seg gjennom en knusktørr jordskorpe under den tørre årstiden. Men om noen uker kommer regntiden, og da blir Kimberley nesten totalt utilgjengelig for mennesker. Her finnes en drøss slanger, edderkopper og krokodiller. Et paradis for de med eventyrlyst i blodet.
Neste gang jeg skal hit, blir under regntiden... begynner å planlegge allerede nå!
3: Sist, men ikke minst er denne spøkelsesbyen hvor jeg møtte Mario. Myndighetene sier det er farlig å reise hit, og de gjør alt for å tvinge de fem siste som bor her til å flytte ut. Atmosfæren som hviler over denne byen, som ligger svært isolert til, er unik. Tror aldri jeg har opplevd maken på de snart 23 årene jeg har reist rundt verden.
Jeg er ferdig med å skrive tekst til denne reportasjen, så det skal ikke ta lange tiden før den havner på trykk i Vi Menn.
Lover å si i fra her når det skjer!
Selvsagt vil andre steder jeg har vært innom på denne turen også sitte fast i minnet: Tunnel Creek, Windjana Gorge, Newman, Monkey Mia, Port Headland og nå også Perth. Sistnevnte er faktisk den mest isolerte storbyen i verden. Men da jeg i dag vandret gjennom gågata i sentrum av byen, kunne jeg like gjerne vært på Karl Johan i Oslo. Veldig sivilisert, ren og pen by.
Jeg nevnte i forrige innlegg at jeg skulle ta med et eksempel på et bilde hvor dette skjøre morgenlyset ble tatt godt vare på. Vel, det jeg ikke tenkte på var jo at jeg har bare en fire år gammel laptopskjerm å titte på her i Australia, og ikke minst å råkonvertere bildene på (jeg fotograferer i rå-format og disse filene må konverteres med et software program - jeg foretrekker DPP (Canon) eller Photoshop), så jeg er jo ikke helt sikker på om dette bildet jeg nå legger ved beskriver hva jeg ønsker å vise. Men her er det...
Bildet er tatt i Nambung National Park, rett nord for Perth. Det regnet nesten hele natten, men om morgenen dro skyene og slapp frem en morgenyr sol.
Sjalabais til i morgen! Har sikkert ikke så mye å fortelle i morgen, men jeg skal i alle fall passe på å informere dere om at her er sommeren på vei og folket hilser den velkommen etter en "hard" vinter. Blir selvsagt litt gæli å fortelle en normann at "denne vinteren har vært hard", når du bor i Perth, en av de mest solrike byene i verden. Uansett, himmelen er blå og sola skinner. Rundt 25 grader i skyggen og livet er ikke så ille...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar