mandag 4. oktober 2010

Den forbannede digitale verden...

Endelig fikk jeg åpnet laptoppen min igjen og sjekket mail. Der får jeg den hyggelige beskjeden om at jeg har sendt ut over 300 mail med link til et virus. Her er jeg i den australske villmarka, til tider langt vekk fra den moderne verden, og i alle fall langt vekk fra de fleste mulighetene til å gjøre hverdagen sur for folk i Norge. Likevel så har jeg altså sendt ut mail med virus... selv om jeg ikke engang har åpnet laptoppen på mange dager? Da får jeg lyst til å forbanne den digitale verdenen vi lever i, for sånn skjedde ikke da vi sendte brev og postkort! Men så kommer morgenlyset og de gode bildene. Og da må jeg jo ta frem mitt digitale kamera, hvilket betyr at jeg dessverre må innrømme at det i alle fall er noe bra med den digitale verdenen.
Men, til dere som har mottatt mail fra meg (som jeg ikke har sendt), så beklager jeg det. Håper dere ikke åpnet vedlegget.
Vi er på vei mot Perth. Eventyret her nede begynner å nærme seg slutten. Har bare noen dager igjen, men tre uker etter at jeg kommer hjem fra Australia, drar jeg til Nepal. Opp i fjellene og ut i naturen.
Etter to netter ved Monkey Mia, dro vi sørover mot Nambung nasjonalpark. Har vært her før - for 19 år siden. Ikke mange forandringer siden dengang (bortsett fra litt flere rynker og litt mindre hår... ).
Nå er vi like ved Perth, i en liten, kjedelig småby noen mil utenfor. Har igjen et par bilder jeg må ta før jeg kan rette nesa hjemover. Men når jeg nå sitter her og tenker tilbake på reisa vår og titter på kartet, så ser jeg at vi virkelig har vært midt ute i noe av det mest øde landskapet som dette landet kan by på. Særlig var strekningen mellom Broome og Port Headland spesiell. Men dette med øde plasser er litt underlig. Jeg har jo besøkt mange slike områder opp gjennom årene. Både her i Australia, Sudan, Tsjad, Libya, Russland, Alaska osv. Og kanskje banner jeg litt i kjerka nå, men jeg føler at det faktisk er mer eksotisk å se på kartet i ettertid, eller forkant, og si at "der har jeg vært" eller "dit skal jeg". For når jeg er midt ute i intet, så er jeg jo likevel bare akkurat der. Jeg ser bare bush, ørken, fjell, jungel eller hva det nå måtte være. Klart at følelsen av å være "laaangt borte", er jo tilstede. Men den er ikke så sterk som jeg alltid tror den skal være før jeg drar ut i disse områdene. Likevel, jeg dras stadig vekk mot disse stedene når jeg planlegger reisene mine, og jeg synes det alltid er like spennende å komme dit. Dessverre er det som regel ikke så mye å fotografere i disse områdene - med mindre det bor noen der. Og nettopp der ligger nøkkelen til stor fotoglede! Å finne noen som lever midt ute i det store intet er noe av det mest fascinerende jeg kan tenke meg - både som fotograf og ikke minst som menneske. På denne reisen har jeg møtt noen som har valgt å leve så langt utenfor allfarvei, som nesten mulig er (gubben jeg møtte i den lille, forlatte byen som myndighetene mener er farlig (se tidligere innlegg) og disse folkene jeg møtte midt inne i enorme og utilgjenglige Kimberley). De skal alle få mye oppmerksomhet når reportasjene kommer på trykk i Vi Menn...
Vel, mye filosofi fra en skikkelig amatør. Men det må til.
Jeg kommer tilbake i morgen. Da med et bilde som forhåpentligvis kan bidra til å understreke min påstand om at disse Canon kameraene faktisk klarer å bevare det skjøre og såbare, men utrolig flotte lyset, som oppstår rett før sola går ned eller rett etter at sola har stått opp i områder hvor himmelen er helt fri for skyer. - Puhh..
Da går jeg tilbake til parasolldrinkene mine og de to lokale skjønnhetene (you're right... i Australia??).
... og forresten: Gratulerer til Hushovd. Selv om vi er i Australia, så fikk vi først nå greie på at Hushovd vant. Du verden for en fyr. Utrolig imponerende! Nå skal vi prøve å sole oss i glansen av Hushovd og si til alle vi møter at vi er nordmenn og at vi også sykler (jeg lyver ikke... har jo sykkel stående hjemme).

1 kommentar:

  1. Hei Johnny, blir moro å følge bloggen din!! Etter jeg var på det flotte foredraget ditt har jeg bestemt meg for å abbonere på Vi Menn, så får jeg med artiklene dine. Når det gjelder den digitale verden, så vil jeg sterkt anbefale deg å bruke Mac fremfor PC!! Da slipper du virus, og du har en maskin som bare går og går. Har aldri hatt et problem siden. God tur til Nepal!!!

    Mvh Bent Olsen, Kristiansand

    SvarSlett