In the villmarka

Litt trøbbel med satelitt greia. Sliter med å få signal. Men her er noen linjer:

Vi er i, ja nettopp, villmarka. Enormt og flott, men det regner så mye her at Bergen fremstår som en by i Sahara (vel, ok litt overdrivelse). Uansett, det spiller ingen rolle. Vi nyter livet.


Forstår at British Columbia er populært hos mange nordmenn. Føler til tider at jeg er midt i Østerdalen - vel, med unntak av all bjørnen da. Vi har sett bjørn nesten hver dag. Men i går ødela denne satelitt greia mellom meg og en bjørn.

Jeg fingret med satelitt greie mens en svartbjørn passerte rett bak ryggen min. Jeg hadde kamera klart, men det hjelper lite når jeg har hodet ned i PC'en og er helt fokusert på noe annet enn villmarken rundt meg. Men Roger så bjørnen (billig trøst for en fotograf).

Nå skal vi over noen fjell, vandre i tykk skog og håpe på noen gløtter i det tykke skylaget. Så skal vi til en liten by langt avgårde, hvor mange nordmenn emigrerte til for noen generasjoner siden. Her har jeg fått tak i en "norsk" historiker, som har vokst opp der. Han har mye å fortelle om nordmenn og deres opplevelser som innvandrere.

Ingen bilde i dag, men det kommer vel i morgen...

Endelig i villmarka

31. 08. 11

Først i dag føler jeg at reisen i Canada har begynt. Frem til har det vært mye kjøring for å komme litt lengre nord og inn i villmarka.

Akkurat nå sitter vi ved en liten innsjø omringet av dype skoger og høye fjell. Det er jo nettopp dette British Columbia dreier seg om – villmark. Vi har med en Ally kano, og i kveld skal vi utpå vannet for å fiske.

Mye mygg fortsatt, selv om temperaturen synker til nærmere null om nettene. Men etter en natt i sumpene i Guyana for noen uker siden, så er jeg egentlig kurert mot mygg og myggstikk. For det kan vel aldri bli verre enn det var den natten…

Her et bilde fra dagen i dag, hvor vi kjører gjennom skogen på en smal grusvei.

Kort vei, lang kjøretur.

Kort vei fra Vancouver til fjell og villmark. Men vi er jo fortsatt litt på norsk tid, så når klokka blir over tre på dagen, er jeg stup trøtt. Dermed er det slitsomt å kjøre. Og han jeg er sammen med, Roger, kan jeg ikke sette bak rattet. Han sovner jo før vi har forlatt parkeringsplassen.

Ni timer forskjell fra British Columbia til Norge. Kjenner det! Men klokka fire om morgenen, er vi nok de mest våkne personene i hele staten.

Det går vel over.

Nå er vi i Prince George og i morgen kjører vi videre nordover. Men nå blir det korte etapper. Vi skal stoppe og fiske, ta bilder og nyte villmarken. Legge ut på korte fotturer og forhåpentligvis møte noen flere bamser.

I dag har vi sett to bjørner - og de så vi fra veien. Så dette er bamseland. Her en liten bit av landskapet vi har passert i dag:

Canada

Kanskje ikke så eksotisk som Kongo og Guyana, men jeg må jo innrømme at jeg likevel gleder meg veldig til tre uker i den canadiske villmarka. Ok, blir ikke akkurat Lars Monsen, men litt skog og et par bjørner blir det nok.

Drar sammen med to kamerater. Roger Barlie og Roy Karlsøen. Men Roy er foreløpig i New York, og vil ikke møte oss før om en uke.

Skal komme med noen setninger her hver dag, og selvfølgelig noen bilder.

Planen er å reise nordover først, og blant annet stoppe innom en by hvor det bor mange "nordmenn".
Så avslutter vi det hele med en lang kanotur.

Fiske laks, slåss med grizzly bjørner og dokumentere det hele med mine to Canon apparater (det blir de to andre som skal bryte med bamsene. Skulle gjerne gjort det selv, men noen må jo ta bilder...)
Slik blir livet de nærmeste ukene.

Hvorfor ikke Papua Ny Guinea?

Hei (svar på kommentar)!
Takk for hyggelig tilbakemelding. Stemmer at jeg aldri har vært på Papua Ny Guinea. Den Indonesiske siden av Ny Guinea har jeg derimot besøkt ofte, så det er vel på tide at jeg drar over grensa og besøker naboen. Men det er dette med tid da... og verden er jo så stor.

Har hørt om Raja Ampat og håper jeg kommer meg dit i løpet av de nærmeste to årene.
Takk for gode tips!

Mvh
Johnny Haglund

Guyana reportasje snart på trykk... også litt om Victoria's Secret...

Den første reportasjen fra Guyana kommer på trykk i Vi Menn nr. 33, og det er jo rett rundt hjørnet...

Jeg er i New York for øyeblikket, og jeg har akkurat vært i følgende butikk: Victoria's Secret!!!

Gud hjelpe meg, men min datter dro meg med inn og jeg har vel aldri følt meg mer utillpass. Men det gikk faktik over...

Kanskje litt flaut å innrømme, men etter ti minutter så oppdaget jeg at for en som nylig har tilbragt noen uker i Guyanas jungler, og før det var i Kongo, så var det vel et og annet der inne som fanget blikket...

Neste reise blir i slutten av august. Da setter jeg kursen mot Canada. Mer info kommer nærmere avreisedato.

Slå på Kanal 65

13. 07. 11

For de som får inn Kanal 65 i den Guyanske TV verden, så kommer det altså et innslag med Haglund på nyhetene i kveld.

Jeg bablet bare om hva jeg driver med og hva jeg har gjort i Guyana. Og de fant dette så spennende, at de altså skal kjøre det på halvåtte nyhetene i kveld!?

Liker ikke å innrømme det, men er redd for at dette med "agurknytt" (er det ikke det vi kaller det i Norge??), også er noe de kjører hardt på her i Guyana når katastrofer og presidentskifter, kriger og terroristangrep uteblir.

Uansett, for meg var det gøy. Vinklingen ble selvsagt litt på hvor mange millioner dollar norske myndigheter har satt av til å verne regnskogen i Guyana, og det faktum at de aller fleste nordmenn knapt vet at det i det hele tatt eksisterer et land som heter Guyana.

Nå nærmer det seg slutten på dette eventyret. Skal jobbe litt her i Georgetown før jeg om noen dager atter er tilbake i Oslo.

Men det er ikke lenge før jeg skal på tur igjen. Om to uker skal jeg på shopping tur til New York med min datter Amalie!!

Altså rett fra slanger og regnskog til storbyjungelen... og shopping!? Det blir vel til at jeg henger etter Amalie, mens hun tråler rundt i butikker.

Lover å ikke blogge om det...

Enden er nær...

12. 07. 11

En herlig flytur over savanner og jungel i dag. Deilig å fly over den samme veien vi har jobbet oss gjennom de siste par ukene. Og først fra lufta fikk jeg et inntrykk av hvor isolert og øde denne veistrekningen er.

Men før vi dro mot Georgetown, krysset vi grensen over mot Brasil. Bare en kort tur for å ende turen vår gjennom Guyana. Og selv om det ikke var noe snus og kjøtt å handle her, så fikk jeg litt "Svinesund-følelse" da jeg stod på broen mellom disse to land.

Mange brasilianere krysser nemlig over til Guyana for å handle mat og drivstoff.
- Mye billigere i Guyana, ble jeg fortalt av en brasilianer.

Så da vet jeg det.

Her står Haglund på grensen. Ser ut som om jeg står et sted i Spania, men faktisk er jeg i et ganske utilgjengelig område av Guyana. Ta en kikk på kartet og finn byen Lethem, så får du kanskje et inntrykk.

Nå skjer det ikke så veldig mye, bortsett fra en ting: Man blir som kjent sjeldent profet i eget land, så jeg gjør nå et lite fremstøt i Guyana. I morgen skal jeg nemlig på TV!

Noen i en nyhetskanal fikk høre om reisen vi har gjennomført i Guyana, og det at jeg har vært i et par land før. Dermed fikk jeg spørsmål om jeg vil være med på halvåtte nyehetene i morgen og snakke om meg selv og min reise i Guyana.

Er egentlig ikke så glad i å være foran kamera, men selvfølgelig sa jeg ja! 

Kommer tilbake med mer info!

"Make me look good"

10. 07. 11

Etter ranchen dro vi til et sted som heter Moka-Moka. Vi er fortsatt dypt inne i denne isolerte delen av Guyana som heter Rupununi. Fant et merkelig sted i en jungelbekledd ås, som på mange måter representerer Guyana.

Her står det et gammelt kraftverk, gitt til Guyana av Kina. Stasjonen stod ferdig i 1999, men allerede i 2001 ble den lagt ned. Visstnok fordi Guyanas myndigheter var uenige med Kina, angående hvem som skulle betale for vedlikehold og ikke minst en reparasjon som var nødvendig på det tidspunktet.

Jeg kjenner ikke alle detaljene i saken, men det er vel nærliggende å tenke at de utgiftene burde kanskje Guyana ta…? For enden på visa ble at stedet ble lagt ned og står nå i jungelen og forfaller. Og hvor henter så byen Lethem kraft fra etter at dette vannkraftverket ble stengt? Jo, fra dieselgeneratorer! Miljøvennlig? Mmm, neppe!

Hvorfor jeg sier at dette på mange måter representerer litt av Guyanas virkelighet, er fordi veldig mye i dette landet er bygd og finansiert av andre nasjoner.

Og nå er jo Norge også med. Vi har jo åpnet lommeboka på vidt gap, for at Guyana skal bevare regnskogen. Men hva gjør de?

Har vært i møte med en av de som skal være med å bestemme hvordan disse millionene skal brukes. Men om Norge har noble tanker, så er jeg ikke helt overbevist om Guyana tenker i samme bane.

Dette skal komme tilbake til i min første reportasje fra Guyana. Den dukker vel opp i Vi Menn i løpet av sommeren.

Jeg legger ved tre bilder i dag. Øverst et bilde jeg tok i byen Lethem før jeg dro til ranchen. Under er et fra denne gamle kraftstasjonen, og helt nederst er et bilde av meg fra regnskogen den natten jeg fanget denne kaimanungen.

Bildet er dessverre ikke helt skarpt, men Jan Tore, som har tatt dette bildet, er bilmekaniker og ikke fotograf (men… Jan Tore, det er ikke så veldig vanskelig å ta et skarpt bilde med Canon 7D… det er vel nesten vanskeligere å ta et uskarpt bilde med dette kamera. Så hvordan du klarte dette, er egentlig litt imponerende).

Men det jeg skal si om det bildet, er følgende: Dagen før vi dro ut i jungelen, så gikk jeg til en lokal frisør og sa: ”Make me look good”.

Neppe de riktige ordene å si til en frisør, for han holdt på å skjære av meg hele hode. Vet ikke om det var et hint, eller om han synes jeg ser best ut med veldig, veldig kort hår?

Satser på det siste!

Maursluker

09. 07. 11

I går glemte jeg å fortelle at vi møtte en stor maursluker. En snodig skapning. Den er vel omtrent like lang som meg, men mye mer hårete. Også har den denne lange snuta, som den stikker inn maurtuer og lignende.

Møtte den ute på savannene rundt ranchen vi er på.

Fikk bare et par bilder av den, i og med at den gjemte seg i det høye gresset. Men på bildet over kan du i alle fall se litt av dette merkelige dyret.

Av andre skapninger vi har støtt på er; vampyrflaggermus (de bruker både kveg, geiter og hester som middagsbord når natten er på sitt mørkeste – de lever nemlig av blod), sandfluer (som stikker noe helt for j…), hundrevis av gribber, fluer som legger egg i åpne sår (som deretter klekkes til kjøttspisende larver), ormer (små, små greier som bor i gresset, og som kommer inn i magen på intetanende geiter… og som tilslutt kan ta livet av geita) også har vi selvsagt myggen.

Men myggen blir jo nesten koselig i dette selskapet.

Hvordan det er å være bonde her, skal jeg komme tilbake til i Vi Menn – for livet her er langt i fra enkelt!

I morgen forlater vi ranchen. Skal en tur over til Brasil.

Siste cowboybildet for denne gang: