Takk for nå

Siste dag.

I går besøkte Moon, min kjentmann gjennom de siste seks - syv år, og jeg en familie vi ble kjent med i fjor. Fattigste av de fattige. De bor langs toglinja og lever av søppel. For mer info om dem er det bare å scrolle tilbake til januar 2011. Der skriver jeg mye om dem.

Jeg var på snarvisitt da jeg kom til Guwahati for et par uker siden +  et lite stopp på vei mot Garo Hills. Da hadde en av kvinnene fått nok et barn. En liten jente på to måneder sov i armene hennes. Vi lovet å komme tilbake med klær og mat til barn og voksne.

Vel, jeg kom i går med bæreposer fulle av klær og mat... også var det ingen der. De hadde rømt på grunn av en krangel med en "søplemafia" i byen. Det var uoverensstemmelse vedrørende rettighetene til søppel i et visst område av byen.

Utrolig, men selv her får bandittene fritt spillerom. Og voksne menn jager vekk en familie med babyer, kvinner og småbarn. Jeg er kanskje gammeldags, men jeg skulle gjerne hatt tak i disse mennene og fortalt dem et og annet før jeg dyttet dem ned i et dypt hull og kastet nøkkelen.

Jeg blir så sint og lei meg!

Vi snakket med flere av naboene og de fortalte hva som hadde skjedd. Men ingen av dem visste hvor familien har reist.

Gav bort klær og mat til andre trengende, men hva slags verden er det vi lever i?

Jeg burde ikke bli overrasket. Har opplevd dette og verre ting tidligere. Men jeg klarer aldri å bli vant med det og jeg vil alltid bli påvirket av slike ting.

Vel, takk for nå. Ses igjen den 23. februar. Da drar jeg til Sibir og skal blant annet besøke verdens kaldest bebodde sted.

Under et par bilder av familien før de forsvant: