20. 10. 12
Når jeg er på reise er jeg selvsagt avhengig av andre. I gamle dager, da jeg reiste rundt med sekk på ryggen og flere måneder til rådighet, leide jeg nesten aldri sjåfører eller lokalkjente hjelpere. Men da var jeg heller ikke på jobb. Jeg var ute for å oppleve verden, se meg rundt, ha det gøy osv.
Nå derimot, har jeg det like gøy som i «gamle dager», men jeg skal ta bilder, finne historier og ikke minst bevege meg inn i områder som ofte ligger langt unna bussruter osv.
Alt dette blir selvsagt mye enklere med lokale hjelpere.
En sjelden gang i blant har jeg derimot trøbbel med dem jeg leier. Enten fordi de rett og slett er uærlige. Eller de ikke orker å gå, stå opp om morgenen osv. Heldigvis er dette noe som skjer svært, svært sjelden.
De fleste jeg har brukt gjennom årenes løp, har vært ærlige, hardt arbeidende folk. Og da betaler jeg dem selvsagt veldig godt med tips. Dette har vist seg å fungere veldig bra, for nå har jeg kjentfolk i mange, mange land. Og disse bruker jeg om igjen og om igjen, slik at vi nå er mer kamerater enn fotograf og assistent/tolk/kjentmann.
Jeg har også en kar her i Guizhou, som jeg har brukt tidligere. Mr. Wu er en glimrende kar og kjempeflink… bare at på denne turen kunne han ikke være med oss. Dermed måtte vi finne en annen kjentmann… og det har ikke vært vellykket.
Så vi har hatt en del problemer på grunn av denne tolken/kjentmannen. Og det legger en demper på turen. Alt blir litt mer slitsomt når vi i hele tiden må forholde oss til en vanskelig person, som stadig vekk klager over at han «er sliten av å jobbe», og som samtidig ikke fikser å bli møkkete på bena osv., osv.
Men vi prøver så godt vi kan å glemme hele greia, og vi prøver å se mellom fingrene alt dette tullet vår kjentmann finner på, også prøver vi å nyte Kina så godt vi kan.
Legger ved en liten videosnutt av meg som fotograferer i en mursteins fabrikk vi var innom for noen dager siden. Skal prøve å legge ut flere bilder i morgen…
