Endelig er vi ute av denne turistgata som gaar fra Synje til Manang og videre. Maa innrömme at jeg synes det rett og slett blir kjedelig aa vandre paa en godt opptraakket og velplanert sti, mellom landsbyer som ser ut til aa eksistere kun for aa behage de vanvittig mange turistene som gaar her.
Helt greit aa ha sett denne delen av Nepal, men nok er nok. Heldigvis har vi andre planer, og i dag vandrer vi mot Nar. Stien vaar blir plutselig fri for turister. Og strömledninger og stolper blir ogsaa braatt borte, samtidig som landskapet vokser seg vilt og vakkert.
Vi stiger sakte i höyde, mellom kraftige bartraer og ville fjellsider. Dagens camp plasseres midt i skogen, paa en veldig fin platting, rett over elva.
Her finner jeg meg en liten stein aa sitte paa… og her blir jeg sittende og nyte lyder, lukter, vind og fjell. Dag blir til kveld og kveld blir til natt.
Livet blir ikke saerlig bedre enn dette!
07. 11. 10, Skogscamp til Meta (3620 m.o.h.).
Vi klatrer opp langs elva. Stien gaar gjennom et vilt landskap, som godt kunne vaert kulisser i en av Ringenes Herre trilogien. Underveis möter jeg en mann som imponerer meg enormt. Noen skal nemlig bygge et hus i Meta. Og dit gaar jo ingen veier. Dermed maa materialene fraktes paa ryggen til enten et dyr eller et menneske.
I for eksempel Peru eller Zanskar i India, hadde dette mest sannsynlig skjedd paa ryggen til et esel, en hest eller kanskje en dzo (blanding av kveg og yak - Zanskar). Men ikke i Nepal…
Trodde ikke det var mulig! Lover aa presentere denne karen i Vi Menn etter hvert. Og ikke minst vise bildene jeg tok av han. Det er nesten ikke til aa tru!
Kjenner höyden etter hvert som vi stiger opp. Saerlig rett för vi kommer til Meta er det en stigning paa ca 300 höydemeter. Pusten gaar, men det er litt deilig ogsaa. For saann er det med all fjellvandring. Formen blir bedre og bedre etter hvert som dagene gaar… saa lenge akklimatiseringen foregaar paa riktig maate.
I Meta tar vi inn i et lite ”hotell”. Ja, selv her finnes det hotell. Riktignok ikke av den standarden vi nordmenn flest er vant med, men de har i alle fall en seng, tak over hodet og et sted vi kan lage mat.
Kvelden avsluttes som vanlig med noen bilder, för jeg setter meg ned og titter utover fjellene og den etter hvert blinkende stjernehimmelen… helt til jeg kan höre noen rope: - Mat!
Momo med grönnsaker, pasta, eple til dessert og til slutt varm sjokolade!
08. 11. 10, Meta til Gompa (3550 m.o.h.).
Opp med sola. Eller faktisk en time för. Begynner aa bli kjölig naa. To minusgrader i dag tidlig. Dagen i dag er veldig behagelig. Först en runde med kamera og forsöke aa fange inn litt av atmosfaeren her mellom de höye tinder.
Intervjuer en far som har tatt med seg sine to sönner hit for aa jobbe i tre maaneder. De bor i ei lita og svaert primitiv steinhytte. Og den yngste gutten (14) har tilsynelatende alvorlig diaré.
Vi gir han noen medisiner, og forteller faren at hvis gutten ikke blir bedre i löpet av noen dager bör han ta med seg sönnen til en lege. Jeg forstaar at det er lettere sagt enn gjort, men hva annet kan vi gjöre?
Vi gir han litt penger til legeutgiftene ogsaa faar vi bare haape paa det beste.
Livet her oppe er ikke enkelt.
Vi fölger en til tider smal sti ned til et lite tempel. Paa vei til tempelet krysser vi over en bro (det er faktisk to broer). Hvis jeg sier at det er 100 meter fra broa og ned til elva, saa overdriver jeg i alle fall ikke. Og klöfta vi krysser er ikke mer enn kanskje 20 meter bred. Herlig.
Resten av dagen gaar med til aa rusle rundt i fjellene, ta noen bilder og nyte landskapet.
GPS’en min forteller at vi er litt over 21 km fra Tibet. Merker det paa landskapet. Törrere og mer goldt. Og mer örken har vi i vente etter hvert som vi kommer lengre nord.
09. 11. 10, Gompa til Nar (ca. 4180 m.o.h.).
Med ca. 15 - 16 kilo paa ryggen (kamerautstyr, vann og litt ekstra klaer), gode sko, solbriller og blaa himmel, starter dagen i dag med en bratt stigning. Vi skal ikke gaa saerlig langt, men vi skal opp mer enn 600 höydemeter.
Men takket vaere all tiden vi naa har brukt paa akklimatisering, saa er det overhodet ingen problem aa klatre opp disse fjellene. Selvsagt slaar hjertet litt ekstra og pusten er litt tyngre, men jeg er jo i utgangspunktet hektet paa trening enten jeg er hjemme eller paa tur, saa jeg nyter dette.
Og hvordan kan jeg unngaa aa bli i godt humör naar jeg ser rundt meg? Fjellene som omgir oss er saa mektige og imponerende, at jeg maa stoppe baade her og der for aa suge inn atmosfaeren (og faa igjen pusten…).
Naa merker jeg for alvor at vi kommer over i en annen type landskap. Straks vi er oppe paa litt over 4000 meter, möter jeg en gold verden. Minner veldig mye om Ladakh og Zanskar i nord India.
Og saa dukker Nar opp. I löpet av vaar 26 dager lange fjelltur, er dette visstnok den landsbyen med minst paavirkning utenfra. Og Nar ligger flott til. Ved foten av et fjell, med store aakre rett under seg hvor flokker av yak og geiter rusler rundt.
Men det er ikke bare utseende ved Nar som minner om det gamle Himalaya. Nar huser nemlig en grusom og mörk hemmelighet. Noe som hörer fortiden til… men jeg snakker ikke om en fjern fortid. Det er denne historien jeg skal rive opp i under mine to dager i denne lille byen.
Lover aa komme med en utfyllende reportasje i Vi Menn om dette dystre og grusomme kapittelet i Nar sine naere historie.
Nar minner meg litt om en landsby jeg besökte i 2007 i Zanskar ved navn Shade ( 4750 m.o.h). Men jeg merker at Nepal er langt mer turistinfisert enn Zanskar. For mens Shade fortsatt var (og mest sannsynlig er) svaert tradisjonell, saa finnes det hele fem smaa ”hoteller” her i Nar. De ruver ikke saerlig i landskapet, men de er selvsagt bygget for aa tilfredsstille vestlige turister (med unntak av de mest bortskjemte og krevende da).
Men slik er verden. Den gaar videre. Om den blir bedre kan kanskje diskuteres…
10. 11. 10, Nar.
Starter dagen med aa fryse fingrene av meg. Jeg önsker et bra bilde av Nar, og slik jeg ser det er den beste vinkelen fra et punkt rett söröst ved byen. Ca. 20 minutter aa gaa fra der vi bor. Saa jeg er oppe klokka halv seks og rusler ut i rundt aatte kuldegrader med kamerasekken paa ryggen.
Sola er oppe 06. 23. Men den faller ikke paa landsbyen för en time senere. Og selvsagt kommer det iskald vind opp fra dalen rett under meg, saa etter aa ha ventet paa sola og et forhaapentligvis godt bilde i halvannen time, saa er jeg blaafrossen.
Enda mer morsomt blir det. For naar sola endelig ankommer, saa oppdager jeg at bildet ikke er saa bra likevel. Det er faktisk saa kjedelig at det neppe kommer til aa bli brukt. Jippii! Men saann er det aa vaere fotograf. Maa regne med aa bomme. Men det er mye deiligere aa bomme naar det er 25 plussgrader…
En rolig dag i landsbyen Nar. Rusler rundt mellom leirehus, yak okser og saann passe hyggelige mennesker. For det er noe rart og litt ubehagelig med Nar. Straks enkelte av innbyggerne ser kamera mitt saa spör de om penger.
Jeg er i utgangspunktet ikke i mot aa gi en pengegave hvis jeg tilbringer tid med noen mennesker og tar mange bilder av dem. Men jeg foretrekker aa gi gaver som mat, klaer osv.
Her er det derimot ikke snakk om annet enn penger. Og flere ganger jeg bare retter kamera utover byen, hörer jeg en eller annen grinete dame rope fra et vindu eller tak: - Rupees.
Heldigvis er ikke alle slik. Jeg möter noen som er stolte over livet i fjellene og gjerne vil vise frem landsbyen til nordmenn. For det er jo det jeg gjör. Forteller nordmenn, med bilder og tekst i Vi Menn, hvordan verden er i en liten landsby höyt oppe i Himalaya.
11. 11. 10, Nar til Jhombu Kharka (4612 m.o.h.).
Et skritt av gangen. Sakte men sikkert vinner vi höyde. Fra Nar rusler vi opp mot Kang La passet. Vi fölger en elv opp gjennom et goldt maanelandskap. De hvite toppene vi tidligere bare saa vidt kunne skimte, vokser seg store og majestetiske etter hvert som vi vinner höyde.
Mektig landskap… men braatt er det slutt. Straks vi ankommer campen vaar paa ca. 4600m, ruller tjukk taake og et surt vaer inn over oss.
Ikke annet aa gjöre enn aa holde seg i teltet og lade opp til i morgen. For da blir det en lang gaatur.
12. 11. 10, Jhombu Kharka til Nawal (ca. 3600 m.o.h.) via Kang La (5322 m.o.h.).
Tolv kuldegrader, men gaarsdagens skyer er borte. En rask frokost, pakke og saa begynner vi aa gaa. En av baererne vaare ble syk for et par dager siden, saa vi sendte han hjem fra Nar. Det betyr at David og jeg maa baere noen kilo ekstra.
Og akkurat i dag kjenner jeg de kiloene. For först skal vi fra 4600 meter og opp til Kang La passet paa 5322 m.o.h. Deretter skal vi ned til Nawal, som ligger nesten to kilometer lavere.
Men alt handler om en ting: Et skritt av gangen. Opp mot Kang La er det enkelte bratte partier, som suger bra med energi. Jeg maa jo innrömme at det er litt hardt, men straks jeg staar paa toppen av passet, faar jeg betalt.
Annapurna IV (7525 m.o.h.) skinner mot oss med sin hvite kappe. Og naar vi gaar litt vestover fra passet, men paa samme höyde, kan jeg se baksiden av Machhapuchhre (6997 m.o.h) og langt der borte blaaser en kraftig vind paa toppen av Annapurna I (8091 m.o.h.).
Traakket opp mot passet var egentlig bedre enn nedstigningen, som baade er svaert bratt og meget lang. Og de förste 1000 höydemeterne gaar i en bakke bestaaende utelukkende av lös stein. Ser ut som en gigantisk haug av knust skiferstein.
Men vi kommer ned og braatt er vi tilbake i turistlöypa. Etter at vi forlot Chame for en uke siden, har vi sett fire turister. Naa er de tilbake i hopetall.
Har ikke sett meg selv i speilet paa en ti dagers tid. Men naa fikk jeg en mulighet. Brun og fin… trodde jeg. For det var ogsaa en vask her. Og plutselig var jeg pokker like bleik som da jeg dro fra Oslo.
13. 11. 10, Nawal til Manang (3540 m.o.h.).
En deilig dag. Lett vandring paa god sti. Mye vind og stöv, men vi finner en liten restaurant i Braka som serverer glimrende mat. Vi söker ly der for et par timer, og en halvtime senere er vi Manang.
Store kontraster. I gaar höyt, kaldt og slitsomt. I dag komfortabelt, god mat og et lett liv. Men det skal ikke vare saa veldig lenge.
Blir i Manang to netter, saa setter vi kursen for Tilicho. Det betyr at vi nok engang skal klatre over 5000 meters höyde. Men denne gang skal vi ikke bare krysse et pass, vi skal tilbringe et par netter paa denne hoyden.
Mer om det kommer neste gang jeg finner et sted med internett. Regner med at det blir om litt over en uke naar vi ankommer landsbyen Jomosom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar