Fantastisk sted

Vanvittig mye vind i denne delen av verden. Tørt, varmt og vindfullt. Men dette er eventyr. For et sted. Føler at jeg er ved verdens ende. Det hersker en helt spesiell atmosfære over denne plassen. Herlig!

Waju folket, som vi bor hos nå, er spennende mennesker. Mye av hverdagen deres styres av hva de drømmer. Har funnet en familie, som bor langt ute i hutteheita, og lever veldig tradisjonelt.

Skal være her to dager til før vi reiser sørover igjen og inn i en annen del av ørkenen, hvor de utvinner salt fra havvann. Når jeg sier "vi", så betyr det; Bjørn Halvorsen, som jeg reiser sammen med fra Norge (og som jobber i Vi Menn), Maia, hun som hjelper meg med spansk og som kjenner landet veldig godt, og sist men ikke minst, Tobias. En waju mann fra området.

Akkurat nå er det 38 grader i skyggen, men vinden er såpass avkjølende at det faktisk er behagelig.

Legger ved noen bilder jeg tok i dag tidlig av landsbyen vi bor i (og legg merke til hummeren. I går spiste vi hver vår hummer, fisket samme dag. Vi betalte waju'ene 100 kr. pr. hummer. Dyrt til å være Colombia, men ikke så ille skal jeg sammenligne med Oslo):

Så er vi i gang....

I dag begynner det virkelige eventyret. Har rigget en 4x4 Toyota, kjøpt en tønne vann og om kort tid setter vi kursen for Sør Amerikas nordligste punkt. Har med en lokalkjent kar, og underveis skal vi sove i små landsbyer.
Dette område er kjent for mange ting, blant annet narkosmuglere og andre banditter. Men med vår lokale kjentmann skal vi enten klare å snirkle oss mellom disse smuglerne eller - hvis hellet står meg bi - stoppe og hilsen på dem og ta en prat med dem.

Legger ved et bilde fra i dag tidlig. Fiskere på vei ut i havet ved Riohache.

Valledupar

Tok litt tid før jeg kom på nett. Men det ble litt hektisk de første dagene her i Colombia. Og med syv timer forskjell til Norge, så er jo jeg helt ferdig klokka seks om kvelden.
Nå har vi kommet til Valledupar, ganske langt nord i Colombia. Har tre timer til å kjøre før vi er fremme i dag.

Varmt som i en bakerovn, men flott natur. Bilder kommer etter hvert... kanskje i kveld.

Noen bilder

Colombia ligger og venter, reiser om to dager. I mellomtiden legger jeg ved noen bilder fra Risøy her på bloggen (har lagt ut enda flere bilder (fra både Sørburøy og Risøy) på web siden min; www.johnnyhaglund.com).

Første innlegget fra Colombia kommer mandag, tipper jeg. Da er jeg i Bogota... hvis alt går bra. Skal fly med Air France og det er vel ikke akkurat det ryddigste selskapet å fly med. Har opplevd mye tull med dem - men forhåpentligvis så skjer ikke det ingenting nå!

På denne øya, lagt ute i havgapet, bor det bare et ektepar. Uten strøm eller innlagt vann.
Fantastiske mennesker, men de er nok litt annerledes enn den helt vanlige "mannen i gata". Og det er nettopp det som gjør et besøk her ute så herlig. Selv jeg, men kamera og spørsmål på lur hele tiden, følte meg direkte velkommen!

En ny start

Det er vel kanskje på tide å vekke liv i denne bloggen igjen. Har hørt om folk som blogger hver dag...? Er redd det ikke skjer med meg. Men det er jo greit å ha noe å skrive om. Akkurat nå er jeg i Legoland med mine barn og kone. Er kanskje ikke så mye å blogge om her...

Siden sist har jeg blant annet vært på Risøy i Froan. Fantastisk sted. Var ute i disse traktene også tidligere i år. Liker meg der!

Nå drar jeg til Colombia om en ukes tid. Har lagt noen morsomme planer der. Skal blant annet helt nord i landet, til Punta Gallinas. Tror det ligger litt eventyr å venter.

Så skal jeg på denne fotofestivalen i Perpignan i september. Drar dit for Canon og skal blant annet være med på et møte med de høye herrer i Canon, hvor "neste generasjons Canon-kameraer" skal diskuteres.

Så blir det forhåpentligvis Kongo. Skulle egentlig dratt til Kongo i mai, men områdene jeg skal inn i var for usikre på det tidspunktet. Ser ut til at ting er litt tryggere nå, så i oktober satser jeg alt på Kongo.

Deretter er jeg litt usikker. Men skal være flinkere fra nå til å legge ut slike ting på bloggen. Har fått noen signaler om at mange ønsker det.

Legger ved en liten video av meg fra siste ordentlige reise jeg var på - en helt fantastisk tur i Nepal. Men i det øyeblikk denne videoen ble tatt opp, så var jeg litt over middels sliten, for å si det pent. Så mulig jeg fremstår litt negativ...

Skal holde foredrag om nettopp denne turen for Norge Nepal Foreningen den 12. september. Meld deg inn og bli med:)
http://www.norge-nepal.no/

Nepal.

Ser ut til at første del av Nepal turen min kommer på trykk i Vi Menn nr. 23. Og hvis alt går som planlagt, kommer andre del uka etter.

Linken til denne prisen jeg vant var visst ikke helt god, så her kommer versjon II:

http://www.mediebedriftene.no/Documents/Mediepriser/Vinnere_%C3%A5rets%20mediepriserMAGASINER.pdf

Legger ved et av bildene fra første del av Nepal turen.

Tidlig om morgenen, ca. 3600 m.o.h.

... and the winner is...

Alltid deilig å komme hjem fra en reise hvor ting har vært litt "annerledes" enn et vanlig avslappet liv her hjemme i Norge. Selv om hva vi gjorde neppe ligger mer enn midt på treet i forhold til hva menneskekroppen tåler av slit og utmattelse, så var turen i Nepal slitsom etter min målestokk.
Men den var også vellykket. Har fått litt skryt av folk mer langt mer erfaring fra høyfjellet enn jeg har, fordi vi tok noen svært viktige avgjørelser underveis (vi sendte hjem Roger og ikke minst la vi om ruta den siste uka på grunn av dårlig vær). Og disse avgjørelsene var helt korrekte, har jeg blitt fortalt i ettertid. Og hadde vi ikke gjort det, kunne utfallet i verste fall blitt tragiske.

Det er lov å være litt stolt da...?

Men jeg har faktisk enda en grunn til å gå med nesa litt i været. Under Mediedagene i Bergen denne helgen, vant min reportasje fra kullgruvene i India prisen som fjordårets beste feature-reportasje!! Den stod på trykk som en syv siders reportasje i Vi Menn nr. 09 i fjor (se link under for å se alle vinnerne).

www.mediebedriftene.no/Documents/Mediepriser/Vinnere_%C3%A5rets%20mediepriserMAGASINER.pdf 

Av 66 bidrag, så vant min reportasje. Veldig gøy av mange grunner. Og en grunn er jo at jeg først og fremst er fotograf. At jeg vinner en pris for noe jeg har skrevet hadde jeg aldri ventet.

Nok skryt nå!

Veien videre: Skulle egentlig reist til Kongo om to uker, men på grunn av stor risiko i de områdene jeg skal inn i, må jeg vente til oktober. Håper ting da har roet seg. Mulig jeg drar til USA og leter opp noe spennende der innen kort tid. Men neste planlagte reise er til Bolivia... eller Columbia, i slutten av juli.

Noen norske eventyr blir det nok i mellomtiden. Har blant annet en veldig spennende reportasje, som venter meg på en liten øy ute i Froan...

Legger ved et par bilder fra disse kullgruvene:

Alle disse bildene er tatt med Canon EOS 5D Mark II.

Eventyret over nok engang...

Det er mange gode restauranter i Kathmandu, så dagene etter at jeg kom tilbake fra fjellene har det blitt mye fråtsing. Merker at kroppen er sulten. Mistet syv kilo på fjellturen, så det skader vel ikke å dytte i seg en kake eller ti.

Men jeg sitter ikke bare på German Bakery. Både morgen og kveld siden jeg kom tilbake har jeg jobbet med et par morsomme reportasjer her i Kathmandu. En av dem vil nok vekke litt oppmerksomhet...

Alt dette kommer jeg tilbake til i Vi Menn om noen uker. Skal prøve å nevne det her når de enkelte reportasjene dukker opp.

I mellomtiden legger jeg ved et par bilder. I morgen drar jeg hjem, så da er eventyret slutt for denne gang...

Først et bilde fra dyrelivet i Kathmandu:

 ... og så et bilde fra området hvor jeg bor, Thamel. Vanvittig kaos av turister, motorsykler, biler, hasjselgere, butikker, restauranter og mye mer. Men jeg bor på Kathmandu Guest House, og der er det en deilig bakgård, helt fri for støy.

Tilbake i Kathmandu

         Jeg kan vel innrømme så mye som at ordet "sliten", brått har fått en ny betydning for meg. Vi er tilbake, det vil si Roy og jeg. Opprinnelig var vi tre, men Roger måtte bli reddet ut fra fjellene med helikopter på grunn av høyden.
Han ble dårlig tidlig på turen, og ved Makalu Base Camp (4870 m.o.h.) innså vi at han neppe ville klare å krysse Sherpani Col. Og det er ingen vits i å risikere livet for å oppleve Himalayas indre.

Heldigvis traff vi en ekspedisjon ved foten av verdens femte største fjell (Makalu 8485 m.o.h.), og de hadde en satellitt telefon så vi fikk tilkalt redningshelikopter til Roger.

Men Roy og jeg fortsatte, og for en tur vi har hatt.

Vi har krysset seks fjellpass, hvor de to høyeste var over 6100 m.o.h. og i luftlinje har vi beveget oss i underkant av 10 mil. Laveste punktet på turen var 737 m.o.h.

Men du verden så slitsomt det har vært. Særlig de 15 timene vi brukte på å krysse Sherpani Col (6146 m.o.h.) og West Col (6143 m.o.h.).
Krysningen inkluderte også et par timers vandring på 6100 m.o.h. over en isbre. Og her var det sprekker. Mistet verdifullt utstyr opp i en av sprekkene. Skulle gjerne hentet det ut igjen, men vi så ikke engang bunnen av denne sprekken.

Dagen etter krysningen våknet vi på 5800 m.o.h. til 21 minus, 30 - 40 cm nysnø rundt teltduken, tjukk tåke og tungt snøvær. Pluss at vi var helt utmattede fra dagen før.

Og det dårlige været forfulgte oss hele den påfølgende uka. Vi måtte forandre rute og vi måtte kjempe litt for å komme oss ut av fjellene. Tåka og snøen gjorde det veldig vanskelig for oss. Dermed kom vi ut flere dager senere enn hva vi hadde planlagt.

Vår kontakt i Kathmandu ble straks veldig bekymret og begynte derfor å forberede et søk etter oss. Han og flere andre trodde vi hadde blitt sittende fast i snøværet høyt oppe i fjellheimen, så hadde vi kommet til Lukla (hvor vi fikk ringt) en dag senere, hadde det blitt sendt ut helikopter for å lete etter oss (men det hadde neppe fungert, for tåka var til tider som ertesuppe).
Men vi er jo vikinger og vant med snø og kulde, sove ute og ete granbar.. vi kan i alle fall innbille oss det..., så vi kom ut for egen maskin


Mye mer om dette i Vi Menn etterhvert. For det var mange spennende og underlige hendelser underveis. Jeg kan nevne maoistene, yetien og ikke minst disse Himalayas menneskelige kameler; sherpaene.

Legger ved bilde fra veien opp mot Sherpani Col. Roy gjør som han pleier; titter rett inn i kameralinsa.

Bilde to er fra en camp ved foten av Makalu. Her sover vi på rundt 5200 m.o.h.

Bilde tre er fra en svært slitsom dag, tjukk tåke på 5400 m.o.h. En farlig ferd, for her går vi over en svær isbre, full av bresprekker. Men to av gutta hadde gått her før, og de visste hvor «stien» gikk.
Roy og jeg fulgte småredde etter.

Kathmandu

Kathmandu er eksotisk. Mye kaos, forurensning og bråk, men det er likevel litt deilig å komme hit.

Nå har vi kjøpt inn bøtter og spann med mat og utstyr og i morgen kl. 05. 00 reiser vi med bil til Num. To dager på dårlig vei (i alle fall siste delen). Deretter er det til fots i rundt 25 dager. Vi skal over Sherpani Col, og gjennom Makalu nasjonalpark og inn i Sagarmatha nasjonalpark.

Hvis alt går vel, flyr vi ut fra Lukla i slutten av april.

I følge de som kjenner Himalaya og Nepal mye bedre enn meg, så skal visst dette være den kanskje flotteste og mest eventyrlig trekking ruta, som er å gjøre i disse himmelstrøkene. Jeg har ikke gått nok i disse fjellene til å verken bekrefte eller avkrefte det, men det lover i alle fall godt.

Vi skal krysse to fjellpass på over 6000 meter og ti av dagene går vi på høyder over 5500 m. Det blir med andre ord litt forbrenning av kalorier, så vi eter og gumler så mye vi kan mens vi er i Kathmandu.
... og selvsagt, når jeg sier "vi", så mener jeg meg selv og mine to gamle kompiser, Roger Barlie og Roy Karlsøen.

For de med interesse av foto, kan jeg ramse opp hva jeg har med av kamerautstyr:
Kameraer:
Canon 1Dx
Canon 5D Mark III
Canon Powershot G15.

Objektiver:
16 - 35 mm, f/2, 8.
24 - 70 mm, f/2, 8
70 - 200 mm, f/4.
400 mm f/4, DO.

Diverse:
En blits.
Radioutløser til blits.
GPS til både 1Dx og 5D MK III.
Stativ.
Fjernutløser.

Batterier (ingen strøm på 25 dager... minst):
Til 1Dx: Seks batterier (tar nærmere 2000 bilder på hvert batteri når jeg slår av displayet bak og er litt gjerrig på strømbruken).
Til 5D Mark III:Seks batterier (samme gjelder her som på 1Dx).

Dessverre må jeg legge igjen satelitt kommunikasjonen min på grunn av vekt. Men straks jeg er tilbake i Kathmandu skal jeg legge ut bilder og litt tekst fra turen. Turen i sin helhet vil etter hvert komme på trykk i Vi Menn.

Legger ved noen få bilder fra min forrige tur i Nepal.