fredag 5. november 2010

En liten oppsummering av de siste fem dager

01. 11. 10, Kathmandu til Syanje (1095 m.o.h.).     
Etter aa ha tilbrakt halvannen dag i Kathmandu, er jeg mer enn forn๘yd med forurensning og kaos. Saa i dag tidlig, mandag 01. november, dro vi i en gammel Toyota Landcruiser mot landsbyen Syanje. David hadde ordnet alt gjennom sin agent i Kathmandu, Asian Heritage. Med oss i bilen har vi derfor to baerere, og paa en buss foran oss humper ytterligere to karer som skal hjelpe oss.

For meg som fotograf er det svaert viktig at de jeg bruker, enten som baerere, tolker, kjentfolk o.s.v. er dyktige. Og folk som ikke er forn๘yde, er aldri dyktige i lengden. Derfor gj๘r jeg alltid et poeng av ๅ behandle folk jeg leier veldig godt. Kanskje skjemmer jeg de litt bort, men det faar saa vaere.

I Nepal beh๘ver jeg heldigvis ikke bekymre meg for denne biten, i og med at David allerede har engasjert sine folk til turen vi skal paa. Og disse karene har all grunn til aa vaere forn๘yde. For da jeg m๘tte dem f๘rste gang i Kathmandu dukket de opp med flotte Bergans jakker, gode sko og brede smil.

Fra Kathmandu snirkler vi oss ut av kaoset paa en smal og daarlig vei, trafikkert av store lastebiler stappet til randen av gods og varer.
Like etter at vi passerer Besi Sahar, mange timer etter at vi dro fra Kathmandu, blir veien enda verre. Og i det sjaaf๘ren maa koble inn firehjulsdriften, ankommer ogsaa m๘rket. Men to timer senere, etter en ganske frisk kj๘retur paa kanten av m๘rke stup, kommer vi frem etter ca. 13 timer paa veien.
Ok, vi hadde et par stopp som kostet kanskje til sammen to timer maks. Likevel, det betyr at vi har brukt 11 timer paa en distanse som i luftlinje ligger paa litt over 11 mil.


02. 11. 10, Syanje til Tal (1700 m.o.h.).
Sola er oppe ca. 06. 20, det betyr at Haglund er oppe 05. 40. Morgenlyset er selvsagt herlig, men ogsaa det faktum at det er nๅ den nye dagen starter, gj๘r morningene saa herlige – uansett hvor jeg er i verden!

Etter en kjapp frokost begynner vi endelig aa gaa. Dette har jeg ventet paa lenge. Vandre i frisk luft, opp og ned fjell, med en liten sekk paa ryggen, gode sko paa f๘ttene og kamera lett tilgjengelig. Endelig!
Sammen med David og vaare fem baerere (vi leide ytterligere en baerer i Syanje, slik at karene ikke skal ha for tung b๘r) skal jeg vandre 26 dager i fjellene. F๘rste del gaar gjennom et omraade preget av turister. For det er ikke aa komme unna at Nepal dyrker og tiltrekker seg turister i store mengder.

Og jeg kan ikke la vaer aa dra litt paa smilebaandet, for det er nok ikke alle som burde vaert her oppe. Tipper mange har lest en eller annen bok om Himalayas mystikk og eventyrlige sjarm, og saa har de meldt seg paa en organisert trekking tur i den tro at dette er som aa vandre i fjellene hjemme.

Men det flere tydeligvis glemmer er h๘yden over havet, saa vi m๘ter mange som kommer ned fra et fjellpass de hadde dr๘mt om aa krysse, men som de ikke klarte. Enten for de ikke var godt nok akklimatisert eller fordi de var i for daarlig form. Oftest en kombinasjon.
(Den fella skal ikke vi gaa i… haaper jeg!)

Vi ankommer landsbyen Tal (ca. 1700 m.o.h.) i det solen forsvinner bak et tykt skylag. Men det demper ikke hum๘ret, for paa ”hotellet” vi skal bo har de baade dusj og god mat.
- Da jeg var i Tal f๘rste gang for rundt 20 ๅr siden var det bare et faatall hus her, forteller David. I dag finnes kanskje 30. Og nesten samtlige er hoteller og restauranter myntet paa turistene.
Utrolig!


03. 11. 10, Tal til Bagarchap (2160 m.o.h.).
Ikke saa mye aa se i Tal. Saa etter en kjapp runde med kamera, er det bareaa sette paa seg sekken og legge ut paa dag to.
Finnes en rekke flotte hengebroer aa krysse. De er solide som pokker. Laget av metall og wire. Likevel er det herlig aa gaa over dem, for de svaier og gynger og henger h๘yt over den fraadende elva.


Aa vandre i Nepal er rene luksusen, i alle fall i dette omraadet. For vi stopper baade her og der og kj๘per oss en kopp varm sjokolade eller kanskje en bananpannekake?
Det blir nesten litt for mye, for hvor er eventyret?

- Spar pusten, for vi skal h๘yt opp og langt bort fra de fleste turistene om noen dager, tr๘ster David meg.
I Bagarchap m๘ter vi en kvinne David hjalp for mange aar siden. Han oppdaget henne da hun jobbet paa et primitivt overnattingssted.
- Jenta, som den gang var syv aar gammel, jobbet naermest som en slave og sa aldri et ord, minnes han.
Grunnen var jo at jentungen var d๘v. I dag, takket vaere David, bor hun sammen med sine to s๘stre og far i eget hus. Og hun virker som en forn๘yd og stolt kvinne. Men et h๘reapparat ville hun ikke ha.

- Jeg organiserte og betalte slik at hun kunne dra til en klinikk i Kathmandu hvor hun fikk et h๘reapparat, forteller han og ler.
For da jenta kom ut paa gata og fikk h๘re alt det kaoset av tuting, kuraut, bjeller og bilmotorer Kathmandu kan by paa, fikk hun nesten sjokk.
I dag ligger h๘reapparatet i skuffen.


04. 11. 10, Bagarchap til Thanchok (2630 m.o.h.).
Fra Bagarchap er det en bratt stigning opp til Timang. Og endelig dukker de virkelig store fjellene opp. Manaslu (8163 m.o.h.) gliser mot oss med sin hvite kappe og spisse tinder under en krystallblaa himmel.
Vi klatrer videre, paa en meget god sti. Likevel blir pusten tung, til tross for at vi kun er paa ca. 2600 m.o.h.
- Hvordan blir det da aa krysse 5300 m.o.h., undrer jeg i mitt stille sinn. For vi skal over to pass paa godt over 5000 meters h๘yde paa denne turen.
Men, som David sier, n๘kkelen ligger i aa vaere godt nok akklimatisert og nettopp derfor bruker vi veldig lang tid paa vei opp mot de store h๘ydene.
Vi slaar leir i Thanchok, med utmerket utsikt mot Manaslu. Her kommer 400 mm objektivet jeg har dratt med meg i sekken til nytte. Selv om Canon sitt 400 mm DO (f=4) egentlig er lite og lett til aa vaere et saa godt objektiv, saa kjenner jeg at det ligger i sekken!
Men naa, med solnedgangen som farger Manaslus vegger, saa er jeg glad jeg har orket aa dra det med meg.


05. 11. 10, Thanchok til Chame (2670 m.o.h.).
Herlig aa vaakne rett over en liten landsby. Kjenne lukta av brent ved, mens det smaasnakkes inne i smaa hus av stein og leire. Verden vaakner og jeg er midt oppi det hele.


Sammen med tolken min, Temba, blir jeg bedt inn til en familie paa sm๘r-te.
Ikke akkurat min favoritt, men omstendighetene gj๘r at den smaker fortreffelig.
Barna l๘per rundt med sn๘rrete neser og fillete klaer, men de ser friske og sunne ut. Og mor lager frokost; sm๘r-te med tsampa (knust rug).

I dag har vi en kort dag. Jeg f๘lger opplegget til David for aa unngaa problemer i h๘yden senere. Derfor legger vi opp et veldig rolig l๘p i begynnelsen av vaar tur. Og det passer meg utmerket, for jeg vil ta bilder og da er tid et svaert viktig element.

Fra Thanchok rusler vi rolig paa en svaert behagelig sti opp til Chame. Og her, helt sjokkerende, finnes det baade mobildekning og Internett!!
Saa derfor har jeg klart aa sende disse linjene ut paa min blogg.
Her er en av Himalayas sterke karer. Utrolig hva disse
gutta klarer aa baere. Skal lage en utfyllende reportasje i Vi Menn om disse mennene og damene... og
jeg lover at de fleste vil bli litt sjokkert!



I morgen gaar vi inn i et ganske isolert omraade som heter Naar Phu. Og her finnes ikke saa mange moderne innretninger. Det betyr at neste innlegg neppe kommer f๘r vi er i landsbyen Manang om ca en ukes tid.
Men jeg lover aa oppdatere bloggen saa sant det er internett forbindelse i Manang... hvis den virker.

1 kommentar:

  1. Hmm, sikker på at du ikke har tatt steget over i mitt yrke? Fantasi og oppspinn? Jeg mener bestemt at jeg så deg på en kaffebar i helgen med en diger syltetøybolle i hånda ;-)

    SvarSlett